Overfor regjeringen gjorde Ræstad gjeldende at gullbeholdningen, som den norske staten hadde deponert i Canada og USA, måtte gjøres tilgjengelig for Norges Bank i London. Dette viste seg å være mer komplisert enn Ræstad var klar over. Regjeringens representant, ambassadør Morgenstierne, hadde gjort klart overfor amerikanske myndigheter i en note datert 8. mai at bankens gull- og valutareserver var overført til regjeringen. 

Det oppstod derfor misforståelser rundt hvem som disponerte de internasjonale reservene. Under flukten nordover ble den nyutnevnte direksjonen anmodet av Finansdepartmentet om å skaffe dekning for å betjene statsgjeld i Sveits. Direksjonen kontaktet da Federal Reserve i New York direkte for å få overført midler til dette formålet. Amerikanske myndigheter trodde på dette tidspunktet at det var den norske regjeringen som disponerte disse reservene. De amerikanske myndighetene sendte derfor en anmodning til Norges Bank i London om å få bekreftet at reservene var overført til regjeringen. Direksjonen svarte at det ikke var fattet noen slik beslutning. Det var Norges Bank i London som alene disponerte reservene. Forvirringen var stor og ambassadør Morgenstierne anmodet Norges Bank i London om at all kontakt med Federal Reserve New York heretter måtte skje gjennom ham, i tråd med hva han hadde kommunisert til amerikanske myndigheter.  

Ræstad reiste i august 1940 til USA for å bringe klarhet i saken. Resultatet av drøftelsene i USA ble at direksjonen den 17. september, i ettertid, godkjente fullmakten som ambassadør Morgenstierne hadde fått av regjeringen 26. april. I tillegg foreslo Ræstad nå at alle bankens reserver i Federal Reserve Bank of New York skulle overføres til staten, blant annet for å sikre reservene bedre mot mulige tyske søksmål. Etter folkeretten hadde nemlig staten immunitet mot søksmål.

Regjeringen besluttet ved kongelig resolusjon 29. oktober 1940 at eiendomsretten til bankens midler per 1. oktober 1940 ble overført til staten. Det ble avtalt at reservene skulle tilbakeføres til Norges Bank senest tre år etter frigjøringen. Vilkårene i avtalen var utformet i samarbeid med Federal Reserve Bank of New York og ble godkjent av direksjonen og regjeringen 13. mai 1941. De internasjonale reservene ble tilbakeført fra staten til Norges Bank i desember 1946.