Allerede mens Norges Bank var lokalisert i Tromsø, var den nye ledelsen opptatt av å få kontroll på alle midler Norges Bank disponerte i utlandet. Gjennom offisielle kanaler ble den internasjonale oppgjørsbanken BIS gjort oppmerksom på at det var etablert ny ledelse av Norges Bank som befant seg i Tromsø etter en kort periode i Molde. Den nye ledelsen instruerte BIS om å overføre dollar til Norges Banks konto i New York mens pund og gull skulle utbetales til den norske ambassadøren i Bern. Disse transaksajonene ble gjennomført henholdsvis 15. og 18. juni. Formålet med overføringene var blant annet å betjene norsk statsgjeld til utlandet.  

Noen dager senere, den 21. juni, fikk BIS et nytt telegram, nå fra Norges Bank i Oslo. Telegrammet inneholdt en anmodning om at utbyttet av Norges Banks aksjer i BIS nå skulle utbetales i svenske kroner og godskrives Norges Banks konto i Sveriges Riksbank. Organisasjonen i Basel ble åpenbart forvirret. Her fikk de henvendelser fra to ledelser som begge hevdet at de representerte den samme institusjonen. Hva skulle de gjøre? Ikke lenge etter skjedde noe tilsvarende med den belgiske sentralbanken som også hadde to ledelser, en i Brussel og en i London. BIS bestemte seg da for, i tilfeller som dette, å fryse midlene så lenge krigen varte.