Arnold Ræstad på et av sine mange besøk i USA under krigen. Kilde: Märta Ræstads dagbok. 

Styrende organer 

Leder for direksjonen i London var Dr. juris Arnold Ræstad. Nestleder var Jens Nørve, tidligere direktør for Norges Banks avdeling på Gjøvik. Professor Wilhelm Keilhau var et tredje heltidsansatt medlem. I tillegg var det to medlemmer som ikke var fulltidsansatt, blant disse Ole Colbjørnsen som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget. I løpet av sommeren 1940 utnevnte regjeringen også et representantskap med i alt ni medlemmer ledet av generalkonsul Gabriel Conradi. I løpet av krigen ble det foretatt enkelte utskiftinger av medlemmer både i direksjonen og representantskapet.

Oppgaver

Etter at den nye direksjonen var oppnevnt 22. april 1940, ble Norges Banks internasjonale kontakter holdt orientert om flyttingen av Norges Bank i det frie Norge, først til Molde, så til Tromsø og fra 10. juni 1940 til London.  

Norges Bank ble registrert i London i henhold til reglene i Companies Act av 1929 med godkjennelse fra det britiske Board of Trade 17. august 1940. 

Norges Bank i London hadde under krigen det bokholderimessige ansvaret for bankens internasjonale reserver som ble stilt til rådighet for London-regjeringen. I juli 1940 skrev banken opp verdien av seddelgullet fra 120 til 240 mill. kroner.

Norges Bank var rådgiver for regjeringen. Blant de større oppgavene var planleggingen av pengesystemet i Norge etter krigen. Wilhelm Keilhau ledet Norges delegasjon til Bretton Woods-konferansen i 1944.

Bildet viser den norske delegasjonen til Bretton Woods-konferansen 1944. Fra venstre Ole Colbjørnsen, Kaare Petersen, Torfinn Oftedal, Arne Skaug og Wilhelm Keilhau.

Relasjonen til regjeringen 
Forholdet til regjeringen ble etter hvert anstrengt. Paul Hartmann, som i 1941 gikk inn i London-regjeringen som hjemmefrontens mann, etterfulgte Oscar Torp som finansminister. Han stolte ikke på vurderingene til sentralbanksjef Ræstad. Dette kom tydelig frem allerede i 1942 da planene for ordning av pengevesenet i Norge etter krigen ble drøftet. Her siterte Hartmann den svenske sentralbanksjef Ivar Roots reaksjon da han kommenterte Norges Banks forslag, ".. dette var jo fullkomligt vansinn''. Hartmann ville bygge videre på den administrasjonen som var blitt igjen i Oslo etter krigen. Han la derfor i 1943 frem forslag om at finansdepartementet skulle overta funksjonene til bankens direksjon i London. Hartmann meddelte statsministeren at han ville gå av hvis han ikke fikk gjennomslag i regjeringen. I statsråd 3. september 1943 ble det bestemt at Norges Bank skulle underlegges løpende instruksjon fra regjeringen. Hartmann gikk ikke av som finansminister selv om han ikke fikk fullt gjennomslag for sitt syn. London-direksjonenfor Norges Bank ble sittende til krigen var slutt.