I 1923 vedtok Stortinget en midlertidig administrasjonslov som gjorde det mulig å sette banker under offentlig administrasjon. Frem til 1928 ble i alt 47 aksjebanker og 19 sparebanker satt under offentlig administrasjon (Knutsen, 2006, side 187). Av disse ble 56 avviklet (Hodne og Grytten, 2002, side 110). 

Administrasjonsloven var omstridt da den ble innført, og loven ble kritisert både i samtiden og av historikere i ettertid for å ha vært et lappverk av tilfeldige krisetiltak "uten plan og uten en grunnleggende vurdering av krisens årsaker" (Keilhau, 1938) eller for å ha "virket mot sin hensikt" (Gram, 2024). Administrasjonsloven er også drøftet i Petersen (1982) og i Knutsen (2006). Petersen mente at kritikken i noen grad  skjøt over målet. "Når alt kom til alt var allikevel administrasjonsloven i dens endelige form et brukbart instrument som gjorde det mulig å få slutt på krisen", skriver han. (Petersen, 1982, s. 77).