Bygårder på Frogner, Kristiania, fra 1890-tallet.  

Kristianiakrakket startet i juni 1899. Det hadde i lang tid vært stor tilflytning til Kristiania med tilhørende høy byggeaktivitet. Etablering av nye banker hadde gjort det lettere å få kreditt. Renten hadde vært lav siden slutten av 1880-tallet. Alt dette bidro til å skape optimisme og utløste en spekulasjonsbølge. 

Kristianiakrakket startet i juni 1899. En rekke bankkonkurser fulgte. Seks av syv nystartede banker gikk over ende. Krisen var i hovedsak begrenset til Kristiania. Etterkommerne etter dem som kjøpte bolig i Kristiania i juni 1899, fikk ikke realverdien tilbake før mer enn 100 år senere.

Norges Bank gjorde lite i forkant for å hindre krisen. I ettertid var Norges Bank sentral i å rydde opp. Norges Bank ga kriselån til bankene for å redde betalingssystemet. Banken opererte som "utlåner i siste instans" på linje med etablert praksis i en del andre land. Norges Bank bidro også gjennom sin krisehåndtering til en ordnet avvikling av insolvente banker. 

Underveis overskred Norges Bank ved to anledninger lovreglene for seddelutstedelse for å hjelpe de private bankene. Dette var imidlertid avklart i forkant med Finansdepartementet. For å styrke bankens gullbeholdning hentet Finansdepartementet hjem statslånsmidler som var plassert i utlandet.

Gjennom sin håndtering av Kristianiakrakket tok Norges Bank det siste steget til å bli sentralen i et banksystem, det vi nå kaller for sentralbank.