Norges Bank

1850

Sterk vekst i bankvesenet

Midt på 1800-tallet var det sterk vekst i det norske bankvesenet. Mange lokale sparebanker var allerede i full virksomhet, og i 1848 ble Christiania Bank og Kreditkasse etablert som første forretningsbank. Bankinnskudd utgjorde over 90 prosent av pengemengden (M2) ved århundreskiftet.

Bokettersyn Atrå Tinn kommune

Bokettersyn. Atraa og Mæls Sognes Sparebank i Tinn kommune. Foto: Ole Olsen Bakke/Norsk Industriarbeidermuseum 

En statlig Hypotekbank ble etablert i 1851. Denne tok nokså raskt over rollen som landets største långiver mot pant i fast eiendom. Flere forretningbanker, som Bergen Privatbank og Den norske Creditbank, ble også etablert på 1850-tallet. Innskudd i spare- og forretningsbanker vokste kraftig og utgjorde mer enn halvparten av pengemengden fra midt på 1850-tallet.

Norges Bank fikk nå en mindre dominerende rolle i utlånsmarkedet. Bankens utlån mot pant i fast eiendom ble redusert og fra midten av 1860-tallet var det diskonteringslånene som utgjorde størstedelen av Norges Banks samlede utlån. Norges Bank hadde blitt én blant mange banker i et voksende kredittmarked. 

På slutten av det 19de århundret ble en stadig stigende andel av Norges Banks utlån gitt som kortsiktige lån til andre banker. Norges Bank spesialiserte seg dermed som bank for andre banker. Den ble sentralen i banksystemet. 

Fra århundreskiftet tok også Norges Bank rollen som "utlåner i siste instans" i forbindelse med håndteringen av bankkrisen som fulgte i kjølvannet av Kristianiakrakket i 1899.

Norges Bank hadde utviklet seg til å bli det vi i dag forbinder med en sentralbank. 

Historiske tall for antall sparebanker og forretningsbanker i perioden 1822-1918 finnes i Tabell 7.C.2 (side 425-426) i Historical Monetary Statistics for Norway - Part II

Historiske data for penger og kreditt er dokumentert i kapittel 4 (side 189) i Historical Monetary and Financial Statistics for Norway

1888

Norges Bank aksepterte telegrafiske pengeoverføringer