Slaget ved Alexanderplatz i Berlin natten mellom 18. og 19. mars 1848. Litografi av ukjent kunstner fra «den tyske skolen». Kilde: https://picryl.com/, offentlig tilgjengelig. 

Urolighetene ble utløst etter uår i landbruket i Europa og økonomiske nedgangstider. Norske eksportbedrifter ble hardt rammet. Det ble også vanskelig for norske bedrifter å få kreditt i Hamburg og London. 

Loven om Norges Bank satte trange rammer for hva banken kunne gjøre. Store mengder sedler ble i 1847-1848 vekslet inn mot sølv. Norges Banks sølvreserver ble betydelig redusert. Banken sa derfor nei til å gi nye lån. Etter februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 ble krisen forverret. Det var staten som måtte løse landets kredittmangel. Staten tok opp lån i utlandet i 1848, og pengene ble videreformidlet til private låntakere gjennom de statlige diskonteringskommisjonene. Under senere kriser var seddeldekningsreglene gjort mer fleksible. Norges Bank kunne da lettere bidra til å avhjelpe problemene.