David Thrane kjøpte torskerogn da den ble lastet om bord i båtene i Lofoten, og solgte lasten da den kom frem til havnen i Frankrike. Bare i løpet av sjøturen hadde prisen steget så mye at Thranes fortjeneste kunne brukes til å kjøpe en ny last med torskerogn. Slik fortsatte han, og hans enorme kjøp bidro til å presse prisene ytterligere oppover. Som andre spekulanter planla han nok å hoppe av før prisstigningen snudde. Men grådighet gjør en kanskje blind? Da boblen brast i 1817, måtte Thrane selge torskerogn med tap for å betale sin gjeld, noe som bidro til at prisfallet ble forsterket. David Thranes problem var at han ikke hadde spekulert for egne penger. Han hadde lånt av kassen i Riksbanken.

Riksbankens rolle
David Thrane ble våren 1813 utnevnt til meddirektør i den norske avdelingen av den dansk-norske Riksbanken. Da Norge ble selvstendig i 1814 måtte det nye Norge ha en egen bank. Riksforsamlingen på Eidsvoll oppnevnte i mai 1814 en komité, under ledelse av grev Herman Wedel Jarlsberg, som skulle lage en plan for den nye banken. Mens utredningen pågikk, skulle den norske avdelingen av Riksbanken skjøtte oppgavene under navnet Norges Midlertidige Riksbank. Banken fikk i oppdrag å trykke riksbankdalersedler i et stort omfang, dels for å veksle om de gamle dansk-norske pengesedlene som fremdeles var i omløp og erstatte disse med norske sedler, men også for å dekke underskuddet på den norske statens budsjett.

Nyheten sprekker
24. desember 1817 kom det en oppsiktsvekkende nyhet i det som da var Norges eneste avis, Den Norske Rigstidende. Formen ville nok ha vært annerledes i dagens tabloidaviser, men nyheten vekket likevel stor oppsikt. I avisen kunne man lese følgende:

«Efterat Directionen for den midlertidige Rigsbank havde bragt i Erfaring, at dens Medlem, Vice-Consul David Thrane, som Cassererens Functioner ved Banken og de løbende Forretninger vare anbetroede, ikke contant havde i Casse den fulde Sum, som deri skulde befindes, og Directionen derom havde gjort Indberetning, er bemeldte Bankdirecteur og Vice-Consul Thrane uopholdelig, ifølge Foranstaltning fra Regjeringens 5te Departement, belagt med personlig Arrest, og samtlige hans Midler og Eiendomme seqvestrerede til Sikkerhed for det Offentlige.»

Drev Thrane spekulasjon fordi han kjedet seg i jobben?
Riksbankdirektør David Thranes «lån» fra kassen hadde blitt avslørt. Han hadde finansiert sine kjøp av torskerogn med 950 000 riksbankdaler fra bankens kasse. David Thrane ble arrestert. Finansdepartementet tok beslag i Thranes eiendeler. Thranes ulykke hadde vært grådighet.

Thrane hadde kanskje nokså god tid i denne perioden, særlig etter 14. juni 1816 da Norges Bank hadde blitt etablert og hadde erstattet Den midlertidige Riksbank som landets seddelbank. Riksbanken var under avvikling, og det gjensto bare for bankens folk å veksle om riksbankens gamle sedler til nye speciedalersedler som den fikk tilsendt fra Norges Banks hovedsete i Trondhjem.

De andre direktørene i Riksbanken dekket Thranes tap
Det ble riksbankens øvrige direktører sammen med David Thranes far som måtte dekke tapet, fastsatt til 99 513 speciedaler. Beløpet som måtte tilbakebetales ville, korrigert for prisstigning, i dag utgjøre om lag 20 mill. kroner. Det ble i 1820 vurdert å reise tiltale mot de øvrige direktørene for uaktsomhet. De hadde jo ikke oppdaget hva Thrane holdt på med, men dette ble frafalt.

Det personlige fallet for David Thrane ble stort. Han mistet all ære og ble deklassert fra samfunnets øverste lag. Men siden tapet ble dekket, beholdt han friheten. Riksbankens fordringer ble overtatt av Norges Bank. Det var dermed Norges Bank som var innehaver og eksekutør av «skadesløsbrevene» og de tilhørende pantsettelseserklæringene som Thranes far og meddirektører måtte undertegne og nedbetale over det neste tiåret. David Thrane hadde for øvrig i 1817 fått sønnen Marcus, som senere ble kjent som leder av den første norske arbeiderbevegelsen.

Kilder:

Teksten er basert på artikkelen med samme tittel av Harald Bøhn, Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad, som ble publisert på Norges Banks intranettsider 06.02.2016 (jubileumsprosjektet Embark 200).

Historiske data ligger på Norges Banks hjemmesider, se https://www.norges-bank.no/en/Statistics/Historical-monetary-statistics/. I forbindelse med tohundreårsjubileets bokprosjekt, se http://www.norges-bank.no/Om-Norges-Bank/Historie/Norges-Banks-200-arsjubileum/Bokprosjektene/, er det produsert mange nye dataserier. Professor Jan Tore Klovland har for eksempel funnet frem tidsserien for prisen på torskerogn.