Norges Bank

1816

Lover om Norges Bank og pengevesenet

Lov om Norges Bank 1816

Lovene om Norges Bank og pengevesenet som ble sanksjonert den 14. juni 1816 omfattet: Lov om pengevesenet, lov om frivillig og tvungen bank (octroi og fundasjon), lov om tvungent innskudd (sølvskatten), lov om innløsningsskatt, lov om midlertidige låne- og diskontoinnretninger

Allerede under grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble det vedtatt å opprette en egen bank for det frie Norge. Dette ble videreført i grunnloven fra november 1814. Der sies det i § 110: -Norge beholder sin egen Bank, og sit eget Penge- og Myntvesen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes.-

Det var krise i pengevesenet. Årene med blokade og krisetid under Napoleonskrigene hadde ført til kraftig fall i pengeverdien og i 1812 var prisveksten over 230 prosent. De gamle pengeenhetene ble devaluert både i 1813, 1814 og 1816, med til sammen 98 prosent. Det var etableringen av Norges Bank som nå skulle gjenreise tilliten til pengevesenet.

Den nye pengeenheten ble kalt speciedaler, delt i 120 skilling eller 5 ort á 24 skilling. Sølvinnholdet i den nye speciedaleren skulle være det samme som den gamle myntenheten riksdaler species hadde hatt siden 1671. Av en mark fint sølv, kølnsk vekt 233,855 gram, skulle utmyntes 9 1/4 speciedaler.

Bankens sølvfond på 2 millioner speciedaler skulle i utgangspunktet skaffes ved frivillig tegning, men dette ble en gedigen fiasko. Fondet måtte derfor over de påfølgende år inndrives ved tvungne innskudd som skulle betales med mynt eller edelt metall - den såkalte "Sølvskatten". For innskuddene ble det utstedt aksjebrev.

Stortinget hadde vedtatt at hovedsetet skulle legges til Christiania hvis sølvfondet kunne reises ved frivillig aksjetegning - i motsatt fall skulle det plasseres i Trondhjem med avdelingskontorer i Christiania, Bergen og Christianssand.

Det ble tatt sikte på fri sølvinnløsning av daleren i 1819. Norges Banks sølvinnløsningsplikt ble utsatt ved lov av 13. august 1818, og  valutakursen sank ytterligere.