Grunnlaget for Norges Bank skulle være et sølvfond mellom 2 og 3 millioner speciedaler. Fondet skulle sikre at sedlene skulle kunne veksles inn i sølvmynter, og dermed gi tillit til at sedlene ville opprettholde sin verdi. For hver speciedaler sølv i bankens hvelv, kunne Norges Bank utstede to speciedaler i sedler.

Stortinget forsøkte først å samle sølv til fondet ved frivillig innbetaling. Det mislyktes.  Den 23. desember 1816 ble det som omtales som «sølvskatten», vedtatt. To millioner speciedaler skulle innbetales i sølv. De som betalte sin «sølvskatt», ble aksjonærer i Norges Bank.

Det var ingen fast sentralbanksjef. Kjøpmann Jacob Frederik Oxholm var "1ste mand" i direksjonen i Norges Bank fra 1817. Formannskapet gikk på rundgang gjennom nesten hele 1800-tallet. Det første møte i direksjonen ble holdt 25. januar 1817. Den første oppgaven var å erstatte de gamle riksbanksedlene med nye speciedalersedler. Det meste av innvekslingen var unnagjort i løpet av 1819. 

I loven om Norges Bank sto det at den nye banken skulle gjøre sedlene innløselige i sølv fra 1. januar 1819. Dette løftet gikk Stortinget bort fra i august 1818. En ny periode med fallende seddelkurser og manglende tillit fulgte.