Pengenes funksjoner som byttemiddel, målestokk og verdioppbevarer, 800-1814

Javascript er skrudd av

Pga av dette vil deler av innholdet på dette nettstedet ikke vises.

Fra vikingtiden til 1814

Byttemiddel

Varer i passende enheter av korn, fisk eller kyr ble brukt som betalingsmiddel i middelalderen. Etter hvert som det ble preget større mengder penninger av sølv i Norge, økte også sirkulasjonen av mynt som betalingsmiddel. Under Kalmarunionen ble det mer vanlig å bruke utenlandsk mynt, som engelske sterlinger (bildet). På 1600-tallet fant det sted en standardisering både av sølvmynter og gullmynter. På 1700-tallet ble pengesedler av papir i stigende grad tatt i bruk som betalingsmiddel. Den underliggende verdien av sedlene målt mot sølv eller gull kunne, i likhet med myntene, vise betydelige variasjoner. I Norge mistet pengesedlene det meste av sin verdi i krigsårene før 1814.

Målestokk

Målestokken var ikke fast. Siden innholdet av sølv i myntene varierte, måtte penningene ofte på vekten og ikke bare telles. Det tyske pengesystemet basert på daler, mark og skilling ble tatt i bruk i Norge rundt år 1500. Årene etter reformasjonen i 1536 var preget av sterk inflasjon. Prisen på en daler målt i skilling ble mangedoblet gjennom det 16. århundret før prisforholdet ble lagt fast fra 1625. Bankene i Amsterdam og Hamburg (bildet) tok bare innskudd av mynter med god verdi. Der kunne folk betale ved å trekke på sine sølvinnskudd (girering). Mynter og senere sedler som sirkulerte som betalingsmiddel, fikk sin verdi bestemt på børsen målt i regneenheten Hamburger banco.

Verdioppbevarer

Siden innholdet av sølv eller gull i myntene kunne variere, ønsket mange å oppbevare verdier i form av smykker eller større enheter (barrer) av sølv eller gull (bildet). Verdiene husholdningene hadde, var nok mest fast eiendom. I store transaksjoner, som ved eiendomsoverdragelser, stilte loven krav til betalingsmidlene. Kreditt skjedde stort sett gjennom private avtaler. Internasjonalt ble det etablert private og offentlige banker. Penger ble i økende grad brukt til å innfri gjeld. Men betalinger med varer var fortsatt vanlig, særlig utenfor de tettbygde områdene.