Pengenes funksjon som byttemiddel, målestokk og til verdioppbevaring, 800-1600
Middelalderen
Byttemiddel
Varer i passende enheter av korn, fisk eller kyr ble brukt som betalingsmiddel i middelalderen. De første norske penningene ble slått under Olav Tryggvason. Etter hvert som det ble slått større mengder penninger av sølv i Norge, økte også sirkulasjonen av mynt som betalingsmiddel. Penningene kunne deles i to eller fire deler for å brukes som skillemynt ved mindre betalinger.
Målestokk
Målestokken endret seg. Rundt år 1000 gikk det 240 penninger på en mark sølv. Hver penning inneholdt ca. 0.9 gram sølv. Sølvinnholdet i penningene ble kraftig redusert under Harald Hardråde, til bare rundt 0.3 gram sølv. Under Magnus Berrføtt ble myntenes størrelse redusert til det halve. I den urolige perioden på 1100-tallet ble det utmyntet såkalte brakteater som kunne veie ned mot bare 0.06 gram. Bildet viser en middelaldervekt som kunne skille ut dårlig mynt.
Verdioppbevaring
Siden sølvinnholdet i middelaldermyntene viste stor variasjon, ønsket mange å oppbevare verdier i form av smykker eller barrer av sølv eller gull. I betalingsoppgjør ble ofte penningene veid for å bestemme verdien. Det holdt ikke bare å telle penningene.