Theodor Kittelsen, 1896, Pesta i trappen. Illustrasjon til boken Svartedauen, Kristiania: Stenersen forlag, 1900

Det er ulike syn på smitteveiene og hvor stor dødeligheten av pesten var. I løpet av kort tid døde om lag halvparten av Norges befolkning. Hundre år etter var fortsatt minst en tilsvarende andel av alle landets gårder øde. Pesten rammet høy og lav.

Svartedauden endret Norge. Den sentrale makten ble svekket. Med unntak av en, så døde alle biskopene. Bare to av lagmennene overlevde. Riksrådet mistet mange medlemmer. Av riksembedsmennene var det bare kansleren som ikke ble rammet av pesten. I middelalderen var landskyld et mål for en jordeiendoms verdi, og ble ble brukt i forbindelse med arv, kjøp og salg og ved skattlegging. Ved reformasjonen i Norge i 1536 var landskylden fra gårdene redusert til en firedel av hva den hadde vært før pesten.

Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark, ettersom folketallet falt under den kritiske grensen som forutsettes for et effektivt riksstyre.