Myntfornyelser
Skjedde som regel ved tronskifte, med ett unntak
I middelalderen var det vanlig med myntfornyelse i forbindelse med tronskifte. Kongen kunne både synliggjøre sin makt og skaffe seg inntekter når gamle mynter ble samlet inn og smeltet om slik at det kunne slås mynt med den nye kongens preg.
Kilde: Svein H. Gullbekk, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Både Håkon Håkonsson (1217-1263) og Magnus Lagabøte (1263-1280) gjennomførte myntfornyelser kort tid etter at de overtok kongemakten. Under Håkon Håkonsson ble det fortsatt utmyntet små brakteatmynter. Sølvinnholdet i hver mynt ble imidlertid redusert fra 50 prosent til 25 prosent i løpet av regjeringsperioden fra 1217 til 1263. Da Magnus Lagabøte overtok kongemakten lot han prege nye brakteatmynter som ble utstyrt med et kronet kongeportrett. På slutten av sin regjeringstid gjennomførte Magnus Lagabøte en myntreform der de små brakteatene ble erstattet av mer solide penninger med tosidig preg.
Myntrekke utstedt under Eirik Magnusson (1280-1299). Hel-, halv- og kvartpenning. Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim
I stedet for den vanlige myntfornyelsen ved kongeskifte fullførte sønnen, barnekongen Eirik Magnusson (1280-1299), myntreformen som faren hadde påbegynt rett før han døde. Også Eiriks lillebror, Håkon Magnusson (1299-1319), hadde fått myntrett som hertug fra 1284. Kong Eirik og hertug Håkon gjennomførte flere myntfornyelser i 1280- og 1290-årene. I denne perioden ble det slått penninger med forskjellig sølvinnhold (Gullbekk og Sættem, 2019, s. 64-65). Penninger med lite sølv (under 10 prosent) ble kalt «Svartkroner», mens «hvitroser» hadde større sølvinnhold (rundt 50 prosent).
Mynter med forskjellig sølvinnhold. Til venstre svartkrone (Nigri coronati) og til høyre hvitrose (Albi rosati), som ble utstedt mot slutten av regjeringstiden til Eirik Magnusson (1280-1299). Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim
Litteratur
Gullbekk, S. H. (2009), Pengevesenets fremvekst og fall i Norge i middelalderen, Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet.
Gullbekk, S. H. og A. Sættem (2019), Norske myntfunn 1050-1319. Penger, kommunikasjon og fromhetskultur, Oslo: Dreyers forlag.