1290
Klostre ble brukt som deponeringssted for penger
Selv om paveskattene skulle betales hvert år, kunne det ta lang tid før skattene nådde frem til Roma eller til Avignon (pavesete mellom 1309 og 1377). Det var ressurskrevende å samle inn skattene, og regnskapene viste at det ofte blir betalt skatt for flere år om gangen. Paveskattene ble krevd inn også i de harde tidene under og etter svartedauden.
Ruinene av Olavsklosteret i Gamlebyen i Oslo. Foto: Vidar Iversen
Bare unntaksvis fant de opprinnelige myntene som ble samlet inn i Norge, veien helt til Roma. De norske myntene ble i stedet vekslet om til internasjonalt aksepterte mynter som engelske sterlinger og gullfloriner. Denne omvekslingen fant ofte sted allerede før peterspengene ble sendt ut av Norge, men kunne finne sted i utlandet, for eksempel i Belgia. Den vanligste formen for overføring av paveskattene besto i at myntene ble transportert til Brugge som var et finansielt senter der paven hadde sine korrespondenter. Disse utstedte veksler som ble sendt videre enten til Roma eller Avignon for utbetaling.
På 1200-tallet kjenner vi eksempler der myntene ble transportert til St.Victor-klosteret i Paris eller Santa Sabina-klosteret i Roma. Olavsklosteret i Oslo, som huset dominikanerne, var base for de pavelige pengeinnsamlerne 1327-1328. Klosteret ble også brukt som deponeringssted for verdigjenstander og penger, på samme måte som klosteret Santa Sabina i Roma. Begge klostrene tilhørte dominikanerordenen.
Slike pengeforsendelser var forbundet med betydelig risiko. I 1290 ble forsendelsen av peterspenger utsatt for et piratangrep utenfor Flandern.
Litteratur
Dyrhaug, S. og S. H. Gullbekk (2023), Peterspenger - en skatt for folk flest, Collegium Medievale, Vol. 36, Tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning.