Markedsplassen Kaupang i Vestfold. Midt på bildet et gravkammer som har ligget i sentrum av en liten gravhaug. Foto: J. P. Fagerback

På gammelnorsk betyr kaupangr marked eller handelssted. Vi vet at sølv ble brukt som betalingsmiddel allerede i vikingtiden i form av smykker, barrer og hakkesølv. Det ble også brukt andre betalingsmidler, for eksempel ringer av bronse, sølv og gull, gjenstander laget av rav, perler eller andre varer som var egnet som byttemidler. Det kunne være varer som egnet seg som byttemidler når de ble bragt til markedsplassen, for eksempel tørrfisk, smør, huder, skinn og fe. 

De utenlandske myntene kom fra ulike kanter av det tidligere Romerriket, fra de frankiske og angelsaksiske regionene i Vest-Romerriket og fra Øst-Romerriket, det nåværende Midtøsten. I perioden 800-950 kom de importerte myntene i stor grad fra Midtøsten, mens importen fra angelsaksiske og tyske områder dominerte etter år 975 (Gullbekk et al., 2024). De første myntene som ble slått av norske vikingkonger, ble utgitt i England på slutten av 800-tallet. 

Fra islamske områder i Midtøsten og Øst-Romerriket ble det importert betydelige mengder sølvdirhemer, blant annet fra byen Kufah i Irak. Byen er blant annet kjent for språkskolen som ga opphav til begrepet kufisk skrift. Disse myntene ble kalt kufiske. Rike sølvforekomster i Midtøsten dannet bakgrunn for omfattende utmynting fra områder som ligger i dagens Syria, Irak, Iran og Afghanistan mv. (Skaare, 1995, s.29).

I det frankiske riket ble sølvpenninger (denarer) introdusert under Pipin III (751-768) og Karl den store (768-814). Ved myntreformen tidlig på 790-tallet økte denarens vekt fra 1.3 gram til 1.7 gram (Skaare, 1995). Utover på 900-tallet sank imidlertid denarvekten samtidig som sølvinnholdet ble redusert. Sølvdenaren var også hovedmynt i det som ble det tysk-romerske keiserriket, i hovedsak basert på råstoff fra sølvgruvene i Harz-området.

I det angelsaksiske England ble det utmyntet penninger i Kent allerede rundt år 775: Disse penningene fulgte frankiske denarer i standard og utforming. I Athelstans lov fra 924 ble kongens mynt den eneste gyldige innenfor kongedømmets grenser. Etter en myntreform rundt år 973 fikk penningene en begrenset gyldighet til de ble erstattet av nye med nytt design (motiv), en såkalt myntfornyelse. Myntfornyelser ble gjennomført med stigende hyppighet ned til annet hvert år. I det engelske riket vedvarte forbudet mot å bruke utenlandsk mynt som betalingsmiddel.