Norges Bank

1813

Krigen hadde ført til skyhøy inflasjon. I 1813 ble det gjort et forsøk på å rydde opp i pengevesenet. En ny bank, Riksbanken, ble etablert, og riksbankdaler ble ny pengeenhet. Den gamle pengeenheten riksdaler kurant ble nedskrevet med nær 90 prosent. Denne kraftige reduksjonen av pengeverdien omtales av mange som “statsbankerotten”. 

 

Seddel utgitt av Riksbanken. Seddel utgitt av Riksbanken.   

Den 5. januar 1813 ble Riksbanken opprettet som ny seddelbank i kongerikene Danmark-Norge og hertugdømmene Slesvig og Holstein. Avdelinger ble opprettet i København, Christiania og Altona. Christiania avdeling fungerte som midlertidig seddelbank i Norge etter at Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814.

Riksbankdaler ble innført som ny pengeenhet til erstatning for riksdaler kurant. Pariverdien av 200 riksbankdaler ble satt til 100 speciedaler sølv. Som sikkerhet for riksbankdalerens verdi fikk Riksbanken pant i form av 6 ½ prosent av verdien av all fast eiendom. De gamle sedlene som sirkulerte, ble vekslet inn i nye riksbankdalersedler. Staten hadde ikke tilstrekkelige beholdninger av sølv til å innfri gjelden til seddelinnehaverne. Bytteforholdet ble derfor satt slik at de gamle kurantbanksedlene kunne veksles i nye riksbankdalersedler, men bare i forholdet 6:1. Den gamle pengeenheten riksdaler kurant ble med dette nedskrevet med nær 90 prosent. Denne kraftige reduksjonen av pengeverdien i januar 1813, omtales av mange som “statsbankerotten”.

Datakilder til de historiske levekostnadsindeksene er dokumentert i kapittel 10 (side 539) i Historical Monetary and Financial Statistics for Norway.