Norges Bank

1695

thor Møhlen-sedlene - de første norske pengesedlene

I 1695 fikk Jørgen

Thor eller ter er plattysk for von. Etternavnet ter Meulen ble fornorsket til thor Møhlen eller slått sammen til Thormøhlen.
tillatelse av kongen til å utstede pengesedler av papir for til sammen 100 000 riksdaler i det nordenfjeldske Norge. De som mottok sedlene, mistet raskt tillit til dem og ville innløse dem. Episoden endte dårlig for thor Møhlen.

thor Møhlen seddel fra 1695

thor Møhlen-seddel pålydende 25 riksdaler kroner utstedt i 1695. Sedlene ble gitt ut med kongelig godkjennelse av Christian V. Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av

Rentekammeret hadde ansvaret for innkreving og revisjon av statsinntektene i Danmark-Norge.
i København. Kilde: Wikimedia Commons, the free media repository, lisens CC BY-AS 3.0.

Jørgen thor Møhlen (1640-1708) vokste opp i Hamburg. Han etablerte seg i Bergen tidlig på 1660-tallet, og ble etter hvert byens fremste forretningsmann og skipsreder. Han hadde nære forbindelser til kongehuset i København og fikk en rekke privilegier. Han drev industrivirksomhet på Sydnes i Bergen, hadde eierinteresser i mange skip og forpaktningsansvar for handelen med Finnmark.

Jørgen thor Møhlen var vant med å ta stor forretningsmessig risiko. I 1690 ville han etablere forretninger på de vestindiske øyer. Kongen samtykket til en avtale mellom thor Møhlen og det Vestindisk-guineiske Kompagni om forpaktning av eiendom på øya St. Thomas. 

I 1692 fikk thor Møhlen beskjed om at kongen hadde gitt de samme rettighetene til fyrstedømmet Brandenburg. Kongen påla thor Møhlen å betale erstatning til brandenburgerne med varer som thor Møhlens skip egentlig skulle ha fraktet hjem til Danmark. Konflikten påførte thor Møhlen store tap. Kongen innså thor Møhlens situasjon som kongen selv ikke var uten ansvar for, og ønsket å avhjelpe situasjonen. Jørgen thor Møhlen ble bedt om å komme med et forslag som ikke påførte staten utgifter. thor Møhlen foreslo at han kunne ta opp et rentefritt lån ved å utstede pengesedler av papir som kunne sirkulere i det nordenfjeldske Norge der thor Møhlen hadde omfattende forretningsinteresser. 

I 1695 fikk Jørgen thor Møhlen en slik tillatelse. Han kunne utstede pengesedler av papir for til sammen 100 000 riksdaler. Sedlene ble utstedt i riksdaler kroner som var en mye brukt pengeenhet i Norge i siste halvdel av det 17. århundret. For det rentefrie lånet kjøpte thor Møhlen varer for eksport. Planen om at sedlene skulle sirkulere, fungerte imidlertid ikke. Sedlene ble ikke godtatt som betalingsmiddel. Seddelinnehaverne forlangte etter kort tid at thor Møhlen skulle innløse sedlene mot sikre veksler. Noen innehavere av sedler forsøkte å bruke sedlene til betaling av skatt, men dette ble ikke akseptert av skatteinnkreveren.

Episoden endte dårlig for Jørgen thor Møhlen. Kongen trakk tilbake seddelprivilegiet allerede året etter. thor Møhlen-sedlene er et eksempel  på en innovasjon i betalingssystemet som feilet, Det var ikke tillit til de nye betalingsmidlene. 

Litteratur

Fossen, Anders B. (1978), Jørgen Thormøhlen. Forretningsmann, storreder, finansgeni. Utgitt av Einar Blauww A.S, Bergen

Rønning, Bjørn R. (1980), Norges pengesedler og seddelbankvesen inntil 1874. Første del: Sedler utstedt i København. Oslo: Universitetsforlaget.