Pengenes funksjon som byttemiddel, målestokk og til verdioppbevaring, 1600-1813
1600-tallet
Byttemiddel
De viktigste myntene som sirkulerte var mark og skilling. Hovedmynten riksdaler species ble også utmyntet, men i mer begrenset omfang. Det gikk seks mark på en riksdaler species. Firemarkmynten ble kalt kronemynt. Pengeenheten krone var opprinnelig 2/3 av en riksdaler species. Kronemynt ble utmyntet i betydelig omfang både i Christiania og på Kongsberg på 1600-tallet. Kronemyntene hadde imidlertid noe lavere innhold av sølv enn speciemyntene.
Målestokk
Målestokken endret seg. Skillemynt hadde mindre sølvinnhold enn hovedmynt. Det måtte derfor ofte betales oppgjeld ved oppgjør i skillemynt. Oppgjelden på skillemynt kunne variere med kvaliteten og ble målt i forhold til referansevalutaen Hamburger banco etter at Hamburgbanken ble etablert i 1619.
Verdioppbevaring
Sølvinnholdet i myntene, særlig skillemynt, viste store variasjoner på 1500- og 1600-tallet. Fra 1671 inneholdt imidlertid hovedmynten riksdaler species nøyaktig 25.282 gram sølv. Det samme sølvinnholdet fikk pengeenheten speciedaler da den ble innført ved etableringen av Norges Bank i 1816. Bildet viser en speciedalermynt fra Christiania myntverk fra 1628.