1625
Riksdaler species, riksdaler kroner og riksdaler kurant
Christian IVs myntordning av 4. mai 1625 satte en stopper for den stadige økningen i antall skillinger i en daler. Riksdaler species var hovedmynten i myntsystemet, men det ble preget mange ulike mynter i pengeenheter som skilling, ort, mark og kroner. Det var utfordrende å holde oversikt over forholdet mellom dem!
Myntrekke produsert ved Christiania myntverk i 1628. Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim
Ordet species understreker at det dreide seg om sølvmynt. Det eksakte sølvinnholdet varierte noe, men i 1671 ble det fastlagt til 25.282 gram rent sølv. Riksdaleren ble omtalt som riksdaler species, speciemynt eller bare daler.
Myntproduksjonen i Norge ble gjenopptatt kort tid etter at det var funnet sølv nær Kongsberg. Først ved Christiania myntverk fra 1628, senere ved Kongsberg myntverk fra 1686. Det ble preget speciemynt fra 1628.
Det gikk seks mark på en riksdaler, Hver mark var delt i 16 skillinger, slik at det gikk (16 x 6=) 96 skilling på en riksdaler. Det ble preget ulilke valører av skillingsmynter i Christiania fra 1640-tallet. Det ble også produsert markmynter med valører 1-, 2- og 4-mark. Disse ble omtalt som kronemynt. Den største av disse, 4-markmynten (2/3 riksdaler), ble kalt riksdaler kroner eller slettdaler. Utmyntingen av kronemynt dominerte myntproduksjonen i Christiania fra 1640-tallet og var også dominerende i myntproduksjonen på Kongsberg fra 1686 og frem til rundt år 1700. Da hadde kronemynten utspilt sin rolle. Frem til rundt 1775 ble det deretter produsert mest skillingsmynt i ulike valører. Fra 1775 ble det produsert en god del speciemynt.
Sølvinnholdet i skillingsmynt var mindre enn sølvinnholdet i kronemynt, som i sin tur var mindre enn sølvinnholdet i speciemynt. Selv om det i myntforordningen var bestemt at det gikk 96 skilling på en riksdaler, var det ingen som ville bytte en riksdaler species mynt mot 96 skilling i skillingsmynt da sølvinnholdet i de største skillingsmyntene bare var litt over 80 prosent av sølvinnholdet i en riksdaler. Man måtte ha minst 120 skilling i skillingsmynt for å matche sølvinnholdet i en riksdaler species. Skillingsmynt i valører fra 24 og ned til 1 skilling ble brukt som skillemynt. Slike mynter ble i det daglige omtalt som kurantmynt. Samlet man sammen 120 skilling kurant, fikk man en riksdaler kurant. 24-skillingsmynten ble kalt ort og utgjorde en kvart riksdaler kurant.
Litteratur
Rønning, B. R. (1971), Norges mynter 1628-1873, Oslo: Universitetsforlaget.
Rønning, B. R. (1986), Den kongelige mynt 1628-1686-1806. Oslo: Cappelen.
Skaare, K. (1995), Norges Mynthistorie Bind 1. Oslo: Universitetsforlaget.