Myntmester Peter Grüner fikk oppført bygningen i Rådhusgaten 11 i Oslo i 1647. Bygningen fikk navnet "Stattholdergården" da den var residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Foto: Norges Bank.

Myntmestrene produserte mynt på kongens vegne. De fikk et bestallingsbrev. (Ordet bestalling kommer fra det tyske Bestallung som betyr ansettelse eller utnevnelse. En embedsmann fikk sin utnevnelse med et bestallingsbrev, jfr. Det norske akademis ordbok).

Kravene til sølvinnholdet i en riksdaler species er spesifisert i de kongelige bestallingsbrevene. Kongen spesifiserte der med hvilken lødighet og hvor mange riksdaler som skulle lages av en kølnsk mark som var datidens vektenhet. En kølnsk mark tilsvarte 233.855 gram.

Sølvinnholdet varierte noe (se oversikt nedenfor). Først med Christian Vs myntordning i 1671 fikk riksdaleren fast sølvinnhold 25.282 gram.

Følgende opplysninger er hentet fra bestallingsbrev og kongelige befalinger til myntmesterne i Christiania: 

1628: Det skulle myntes ut 9,290 riksdaler av en kølnsk mark med fint sølv. Riksdaleren ville dermed inneholde (233,855/9,290=) 25.172 gram rent sølv. Lødigheten skulle være 15 ½ (96,9 prosent). En riksdaler species ville dermed veie (25.172/0.969=) 25.98 gram.

1629: 88.2 prosent, 14+2/18 lødig, 9.071 riksdaler per kølnsk mark, 25.781 gram sølv

1648: 87.5 prosent, 14-lødig, 9.310 riksdaler per kølnsk mark, 25.129 gram sølv

1652: 87.5 prosent, 14-lødig, 9.290 riksdaler per kølnsk mark, 25.178 gram sølv

1671: 87.5 prosent, 14-lødig, 9.250 riksdaler per kølnsk mark, 25.282 gram sølv

Speciedaler ble innført som ny pengeenhet i forbindelse med etableringen av Norges Bank i 1816. Den fikk nøyaktig samme sølvinnhold som Christian Vs riksdaler fra 1671, dvs. en lødighet på 14 (=87.5 prosent). Av en kølnsk mark med fint sølv skulle det myntes ut 9.250 speciedaler Hver speciedaler ville dermed inneholde.(233.855/9.25 =) 25.282 gram fint sølv.