Norges Bank

1686

Myntproduksjonen flyttes til Kongsberg 

Kongsberg Sølvverk startet sin virksomhet i 1624. Sølvet ble fraktet til Christiania hvor det ble etablert et myntverk. En undersøkelse på 1680-tallet viste imidlertid at Christiania myntverk var lite effektivt. Det ble bestemt at sølvet fra Kongsberg skulle utmyntes ved et nytt myntverk på Kongsberg. Det stod ferdig i 1686. Myntproduksjonen i Christiania holdt på noen år til, men ble avviklet i 1695.

Kongsberg myntverk 1686

Myntserie fra Kongsberg myntverk i 1686. Krone/4-markmynt, Halv-krone/2-markmynt og 1-markmynt. Markmyntene inneholdt 67.2 prosent sølv (10 3/4 lødighet). Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim

I 1686 startet myntverket på Kongsberg sin virksomhet. Det ble i hovedsak produsert mark- og skillingsmynt. Hovedmynten riksdaler species ble også produsert, men bare i begrenset omfang både i kongerikene Danmark og Norge og i hertugdømmene Schleswig og Holstein. Produksjonen av hovedmynten riksdaler species fikk et større omfang først etter syvårskrigen på 1760-tallet (Rønning, 1986, side 218).

Det som dominerte i produksjonen ved alle myntverkene var skillingsmynter i små valører, såkalt kurantmynt. Disse hadde til dels betydelig mindre sølvinnhold og var derfor mer lønnsomme å produsere for myntverkene. 

Hovedmynten riksdaler species skulle inneholde 87.5 prosent sølv mens skillingsmyntene hadde et sølvinnhold som varierte fra rundt 60 prosent for 8- og 16-skillingene til rundt 20 prosent for 1- og 2-skillingene.

Det ble i perioden 1686-1700 også slått betydelige mengder kronemynt i form av krone/4-markmynter og halvkrone/2-markmynter. Kronemynt hadde høyere sølvinnhold (67.2 prosent) enn kurantmynt men lavere sølvinnhold enn hovedmynten riksdaler species (87.5 prosent).   

Litteratur

Rønning, B. R. (1986), Den kongelige mynt 1628-1686-1806. Oslo: Cappelen.