Det var omfattende import av sølv og gull fra de nye spanske koloniene i Mellom- og Syd-Amerika. Edelt metall kom også fra Afrika. Portugiserne opprettet handelsstasjoner på Gullkysten (Ghanakysten) i Afrika. Her kjøpte de gull fra lokalbefolkningen. 

Situasjonen i det europeiske markedet for sølvmynter var svært uoversiktlig gjennom 1500-tallet og første del 1600-tallet. I flere land var det betydelige myntforringelser og disse kunne spre seg fra land til land som et "race to the bottom". Den mest kjente av myntforringelsene er kanskje knyttet til Henrik VIII i England (regjeringstid 1509-1547).

Tekniske nyvinninger bidro også. Det ble utviklet en vakuumpumpe som gjorde det lettere å tømme de europeiske sølvgruvene for vann. Tidligere utilgjengelige forekomster kunne nå utvinnes. Et annet teknisk fremskritt var den såkalte Saiger-prosessen, en kjemisk prosess som brukte bly til å skille sølv fra kopper. 

Illustrasjon av myntproduksjon i Tyskland tidlig på 1620-tallet omtalt som "Kipper und Wipperzeit". Uttrykket gjenspeiler at mynt ble sortert (kipped) etter å ha blitt veid på skålvekt (wipped). God mynt med høyere vekt fikk vekten til å tippe over slik at disse myntene kunne identifiseres og legges til side. Etter hvert kunne dette medføre at myntomløpet bare bestod av dårlig mynt (Greshams lov). Kilde: Wikipedia, offentlig tilgjengelig.

God mynt ble tatt ut av sirkulasjon og gav grunnlag for inntekter til myntherren. Mynt med høyt sølvinnhold ble smeltet om til nye mynter slått med mindre sølv. Slike tiltak fant ofte sted når kongen trengte inntekter raskt, gjerne i forbindelse med krig. På lenger sikt var det også kostnader og ulemper for myntherren ved slike myntforringelser siden de kunne undergrave tilliten til kongens mynt. Sølvmynter kunne forsvinne helt ut av sirkulasjon og bli erstattet av kobbermynt. Slik undergraving av myntverdien førte til inflasjon når kjøpmennene i neste omgang satte opp prisene uttrykt i enheter av de dårlige myntene som fremdeles var i sirkulasjon.