Norges Bank

1609-1619

Nye banker i Amsterdam (1609) og Hamburg (1619) 

Det var et uoversiktlig pengesystem i Europa. Det eksisterte mange typer mynter og det kunne være vanskelig å fastslå sølvinnholdet i myntene. Dette hemmet den økonomiske veksten i Europa når penger ikke fungerte godt som regneenhet, i oppgjør i handel eller som oppbevarer av verdi. Etableringen av bankene i Amsterdam i 1609 og Hamburg i 1619 bidro til å gjøre problemet mindre.

Amsterdambanken

Det gamle rådhuset i Amsterdam med Wisselbank til høyre for tårnet. Maleri av Pieter Saenredam. Kilde: Wikipedia

Sølvpengemarkedet i Hamburg ble det sentrale sølvpengemarkedet i Europa, og Hamburgbanken ble etter hvert den sentrale oppgjørsbanken. Banken mottok innskudd i sølv (depositotjenester) og flyttet sølvinnskudd mellom ulike kundekonti (girotjenester). Avregningsenheten Hamburger banco tilsvarte en fast mengde sølv. Verdien var dermed utelukkende avhengig av endringer i sølvprisen. Det ble ikke foretatt utmynting av Hamburger banco, og det ble heller ikke utstedt sedler. Verdien kunne dermed ikke bli redusert av inflasjon drevet av myntforringelser.

Sølvinnholdet i en riksdaler Hamburger banco var 25.984 gram rent sølv. Sølvinnholdet i en riksdaler species var noe lavere og ble ved Christian Vs myntordning i 1671 fastsatt til 25.282 gram. Sølvinnholdet i en Hamburger banco ble i 1770 justert ned og fastsatt til samme verdi, 25.282 gram rent sølv. 

Siden banken mottok sølvinnskudd fra mange land og bare aksepterte sølvmynter med tilstrekkelig høy finhetsgrad, spilte Hamburger banco en viktig rolle som referansevaluta for verdien av andre lands mynter. Det er velkjent at finhetsgraden for myntene som sirkulerte i handelen viste stor variasjon, og det var stor usikkerhet knyttet til kvaliteten på de enkelte myntkategoriene. Disse forskjellene gav seg utslag i markedsverdien på børsen hvor ulike lands mynter fikk sin verdi uttrykt i forhold til referansevalutaen Hamburger banco. Kursen på den dansk-norske hovedmynten riksdaler species og dansk-norsk skillemynt ble for eksempel notert på børsen målt mot verdien av riksdaler Hamburger banco. 

Institusjoner som Hamburgbanken og valutabørsene bidro på denne måten til å gjøre informasjon om ulike lands pengeverdier allment kjent. Denne informasjon var et fellesgode som fjernet usikkerhet om verdien av mynt som ble benyttet i betalingsoppgjør. Grunnlaget for handel ble forbedret både nasjonalt og internasjonalt. Etter hvert som papirpenger ble introdusert og fikk utbredelse på 1700-tallet, ble Hamburger banco også en viktig referanse for sedlenes sølvverdi. Flere land opphevet etter hvert innløsningsplikten for sedler mot sølv, og innførte papirmyntstandard. Seddelkurser uttrykt i enheter av Hamburger banco viste hvordan seddelverdien utviklet seg i forhold til sedlenes pålydende verdi i sølv.