Hansaforbundet hadde også forgreninger til Norge. Bryggen i Bergen var fra 1360 til 1754 det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Kilde: https://snl.no/Det_tyske_kontor, Foto: Nina Aldin Thune, Bryggen i Bergen, lisens: CC BY SA 2.0.

Den danske konge var konge og lensherre i Schleswig og lensherre i Holstein som var en del av det tysk-romerske riket. Dette var bystater med et velfungerende pengesystem - det lybske - etter byen Lübeck i Hansaforbundet. Lübecks naboskap med Holstein gjorde byen til en naturlig inngangsport til Skandinavia.

Christian II mislyktes med å få orden på det dansk-norske pengesystemet. Kalmarunionen ble oppløst i 1523 da Gustav Vasa ble valgt til svensk konge og trakk Sverige ut av unionen. I Danmark-Norge brøt det ut borgerkrig (grevefeiden, 1533-1536). Etter reformasjonen i 1536 ble både Norge og Island formelt en del av Danmark. I praksis hadde Norge mindre selvstendighet enn Island som fikk beholde sitt eget Althing, verdens eldste fungerende parlament.

Myntforringelsen i Danmark-Norge fortsatte, mens den stoppet opp i de tyske bystatene. Mens dalerens sølvverdi var nokså uendret begge steder, skjedde myntforringelsen ved å øke skillingantallet i hver daler. I Lübeck steg prisen fra 31 skilling for daleren i 1538 til 32 skilling i 1560. Christian IIIs myntordninger i 1541/1544 satte daler i spissen for myntvesenet i Danmark-Norge. Forskjellen mellom tysk og dansk-norsk mynt ble offentlig erkjent rundt 1540, da daleren i Danmark-Norge gikk for 48 skilling. 

I Danmark-Norge bestemte Fredrik II i sin myntforordning i 1571 at man nå skulle betale 64 skilling for hver daler. I det lybske myntsystemet var prisen på en daler fortsatt 32 skilling. Forholdet mellom lybsk og dansk-norsk mynt var heretter 1:2 slik at de lybske skillingsmyntene var akkurat dobbelt så mye verdt som de dansk-norske skillingsmyntene.