En sølvdaler med Christian IIIs navn ble preget ved Gimsøy kloster i Skien i 1546. Sølvet kom fra Gullnes kobberverk i Seljord. Sølvdaleren hadde lødighet 14.5,  inneholdt 26.5 gram rent sølv (90.6 prosent) og veide 29.2 gram (brutto), Rønning (1986, s. 25-26). Foto: Norges Bank / Nils S. Aasheim 

Erkebiskop Olav Engelbrektsson var den siste norske myntherren som fikk preget mynt før han måtte rømme landet i 1537. Norge ble underlagt dansk styre og ble nærmest en dansk provins etter reformasjonen. Den viktigste pengeenheten var riksdaler. Daleren kunne deles opp i skillemyntene mark og skilling. Det var disse som ble brukt i hverdagen.

Myntforringelsen i Danmark-Norge skjøt fart under den danske borgerkrigen 1534-1536 (grevefeiden). Inflasjonen kom til uttrykk ved at en måtte betale stadig flere skillinger for hver riksdaler. I 1514 betalte man 24 skilling for en daler. Da Christian IIIs myntforordning kom i 1541/1544 slo den fast at man måtte betale 48 skilling for daleren.

Til tross for Christan IIIs forsøk på å rydde opp i pengesystemet, fortsatte myntforringelsen. Man måtte etter hvert betale betydelig mer enn de 48 skilling for hver daler som fulgte av Christian IIIs myntforordning. Merprisen ble kalt for «oppgjeld», inspirert av det tyske ordet «aufgeld». Hvis man måtte betale 52 skilling for en daler, var oppgjelden 4 skilling. Det var i denne perioden omfattende import av småmynt med lavt sølvinnhold fra utlandet.

Fredrik II bestemte i sin myntforordning i 1571 at man skulle betale 64 skilling for en daler. Myntforringelsen skjøt fart på ny etter at Christian IV ble konge i 1588. I 1624 måtte en på det meste betale 100 skilling for en daler.