Gullmynter i internasjonal handel
I senmiddelalderen økte bruken av større sølvmynter i internasjonal handel. Det ble også mer vanlig å bruke gullmynter. Den første gullmynten ble slått i Norge under kong Hans (1483-1513).
Kong Hans (1483-1513) lot prege rhinske gylden til betaling for tyske leiesoldater. Bildet viser en Bergens-gylden fra rundt 1497.
For å møte et økende behov for betalingsmidler til internasjonale betalinger begynte en rekke land å utstede større sølvmynter. Vi fikk mynter som engelske skillinger, franske gros tournois og tyske groschen.
Gullforekomster i Afrika og Ungarn dannet grunnlag for utmynting av gullmynter i Italia (Venezia (dukat), Firenze (florin), Genova (genovino)). I Frankrike fikk vi ecu d'or og i England nobel og sovereign. Etter hvert var også gullmyntene utsatt for myntforringelse ved at gullinnholdet ble redusert. Rhinske kurfyrster preget fra 1385 gullmynter kjent som rhinske gylden. Disse ble også gjenstand for myntforringelse med lavere finvekt, men ble likevel en internasjonal standardmynt som fant veien til Danmark og Norge. Den norske Bergens-gylden, som var nokså lik kong Hans' danske rhinske gylden, dateres til rundt 1497.
Litteratur
Gullbekk, Svein H. (2021), Pengene som forandret verden, En historie om gullmynter, Oslo: Cappelen-Damm 2021, først utgitt i 2014, Oslo: Scribendarius
Skaare, Kolbjørn (1995), Norges Mynthistorie Bind 1, Oslo: Universitetsforlaget.