1397-1537
Kalmarunionen. Mindre norsk og mer utenlandsk mynt
Kalmarunionen ble inngått i 1397 mellom de tre skandinaviske rikene og med Margrete Valdemarsdatter som dronning. Enkelte i Norge var skeptiske til unionen fordi de fryktet at landet ville bli den svake part i unionen, særlig siden Svartedauden i 1349 hadde rammet Norge hardt. Dette skulle vise seg å stemme.
Margrete I (1388-1412) var dronning i Danmark, Sverige og Norge. Kilde: Wikipedia, offentlig tilgjengelig.
I Kalmar ble det i 1397 inngått en avtale mellom de tre skandinaviske rikene. Dronning Margrete av Danmark ble valgt til norsk dronning i 1388 og svensk dronning i 1389. Landene i unionen beholdt sine egne rettssystem.
Sverige stod i realiteten utenfor unionen i betydelige perioder etter 1434 og meldte seg endelig ut i 1523 da Gustav Vasa ble valgt til konge. Kalmarunionen utviklet seg dermed til å bli en dansk-norsk union.
Innslaget av utenlandsk mynt økte siden få norske myntherrer fikk slått «sine» mynter i unionstiden. Etter 1387 skulle det gå rundt hundre år før det igjen ble slått mynt i Norge. Det skjedde først under kong Hans (1483-1513) helt på slutten av 1400-tallet. Det sirkulerte etter hvert mange typer penninger og annen skillemynt av variabel kvalitet.
Hanseatenes nettverk stimulerte handel
Det ble opprettet nettverk på tvers i Nord-Europa
Engelske sterlinger ble gangbar mynt i Norge
Myntene hadde god kvalitet
Gullmynter i internasjonal handel
Økt bruk av større sølvmynter og gullmynt
Forngild penning
Hva var forngild penning?