"Sittende pike med hodetelefon - et bilde på vår tid" av Marit Krogh er plassert på en av flere granittblokker som kan fungere som sitteplasser på Bankplassen. Blokkene tjener som sjikaner hvor kjøretøy må redusere hastigheten og derfor representerer en mindre fare ved et angrep rettet mot Norges Bank. (Foto: Esten Borgos)

Bakgrunn

Terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011 medførte økt oppmerksomhet i Norge for de skader kjøretøybaserte angrep kan gjøre på offentlige bygg. En rekke offentlige etater startet arbeid med midlertidige eller permanente sikringstiltak.

Angrepet 22. juli 2011 viste at sikringstiltak kunne være nødvendig ved en fremtidig heving av trusselnivået også i Norge. Dessuten demonstrerte dette angrepet at vi ikke kan forvente forvarsel før et angrep, og at viktige funksjoner i samfunnet derfor må være tilstrekkelig beskyttet i utgangspunktet.

Norges Bank etablerte en intern arbeidsgruppe som arbeidet med en første vurdering av nødvendige tiltak. Basert på denne ble det iverksatt en rekke større og mindre endringer av sikkerheten i banken. De fleste endringene er ikke åpenbare. Et bygg som i utgangspunktet har svært høy grad av sikkerhet har med tiltakene fått ytterligere sikring som står i forhold til de funksjonene Norges Bank utfører for det norske samfunnet og de fysiske verdiene bygget omfatter.

Forutsetninger

Norges Banks sikringstiltak har som forutsetning at de i minst mulig grad skal være estetisk og praktisk forstyrrende, og at de skal harmonere med omgivelsene. Det er vesentlig for banken at sikringstiltak installeres på et informert grunnlag. På sikkerhetsområdet gjøres gjerne risikovurderinger på bakgrunn av hvilke verdier som skal sikres, hvilke trusler som kan ramme disse verdiene og hvordan verdiene er sårbare for truslene.

For bankens ledelse og styrende organer var det viktig at prosjektgruppen som arbeidet med sikringstiltakene hadde klart for seg hva målsetningen var. Norges Banks ledelse formulerte derfor følgende visjon for prosjektet:

«Sikringsprosjektet skal gi Norges Bank tilfredsstillende ytre sikring som imøtekommer krav til estetisk utforming og bidrar til attraktive byrom i Kvadraturen.»

Norges Bank har vært tydelig på at prosjektet skal utforme sikringstiltak som tilfredsstiller internasjonale standarder for sikringstiltak. Samtidig har banken vært svært bevisst det ansvaret som følger av å forvalte et bygg som er et hovedverk i den arkitektoniske retningen strukturalisme, samt å være en god nabo og byggherre med stort fotavtrykk i Kvadraturen. Oslo kommune har også gitt føringer for estetikken, dels gjennom byens estetiske plan for sentrum og dels gjennom fortløpende rådgivning fra og samarbeid med Plan- og bygningsetaten. Dette har blant annet vært styrende for fargevalg på pullerter og andre sikringstiltak.

Underveis i arbeidet var flere av bankens ansatte involvert i utarbeidelsen av publikasjonen «Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring», som også har gitt prosjektet føringer. Publikasjonen ble utgitt av Oslo kommune (v/ Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten) og staten (v/Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) i februar 2014.

Samarbeid

Norges Bank har i prosjektet hatt godt samarbeid med forskjellige offentlige etater og med naboer. Oslo kommune har bidratt godt. Samarbeidet har først og fremst involvert Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten, men også Byantikvaren, Oslo brann- og redningsetat og andre aktører har vært konsultert. Riksantikvaren og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har vært rådspurt på forskjellige stadier i arbeidet med prosjektet, og kommet med konstruktive bidrag.

Det har også vært samarbeidet med Statens vegvesen, som parallelt med Norges Banks perimetersikringsprosjekt har arbeidet med etableringen av en hovedsykkelveiforbindelse langs Rådhusgata. Det er ikke konkludert i Statens vegvesens planer, og Norges Banks sikringstiltak søker derfor å tilrettelegge for syklister best mulig i eksisterende sykkelvei langs vår fasade i Rådhusgata.

Metodikk

Norges Bank har vektlagt en metodisk tilnærming til prosjektet i tråd med beste praksis internasjonalt. Parallelt med perimetersikringsprosjektet har Norges Bank vært involvert i utarbeidelsen av den nye Norsk Standard NS 5834:2016 Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom. Dette har gjort det mulig å prøve ut forskjellige metodiske aspekter fra standarden i sikringsarbeidet.

Standarden peker på at fundamentet for et sikringsprosjekt må være en verdivurdering. Hvor viktig er det som skal sikres og hva kan gå tapt for samfunnet om det rammes? Norge kan kanskje leve uten visse deler av Norges Banks virksomhet i flere uker, men det elektroniske betalingssystemet må fungere hver time av hver dag. Det vil være forskjeller mellom offentlige institusjoner, men også forskjeller på hvor viktige funksjoner internt i hver institusjon er for samfunnet.

Et neste hovedpoeng fra standarden er gjennomføringen av en trusselvurdering, og spesielt defineringen av «dimensjonerende trusler». Hva kan true oss og på hvilken måte? Vurderinger i slike prosjekter skal ta hensyn til hva som kan true virksomheten i sikringstiltakenes levetid, og man må derfor se 20-30 år frem i tid. Dimensjonerende trusler («design-basis threats» på engelsk) sier noe om hva vi realistisk ønsker å sikre oss mot. Hadde man skullet ta utgangspunkt i verst tenkelige trusler ville alle holdt til i bunkerser. Vi skal fortsatt ha et åpent og imøtekommende byrom hvor det sikringsmessige tiltaket skal sette et minst mulig foravtrykk i byrommet. Det er viktig at tiltakende ikke fremstår som dominerende, men heller bidrar til et godt bymiljø samtidig som det gir økt trygghetsfølelse.

Truslene omfatter både forskjellige typer terrorangrep, som skjer sjeldent, og ordensforstyrrelser og andre handlinger som skaper sjenanse/ubehag, og som kan skje hyppigere. Bevisstheten som de definerte dimensjonerende truslene gir har gjort at tiltakene både er utformet for å kunne håndtere alvorlige trusler og å kunne fungere godt i å skape trivsel i nærmiljøet. Detaljene rundt de dimensjonerende truslene er gradert informasjon.

Sårbarhetsvurderinger er neste stasjon. Hvor i bygningsmassen eller de omkringliggende områdene er sårbarhetene, og hvordan kan de definerte truslene ramme verdiene man har beskrevet? Her er vurderingene sensitive og absolutt ikke noe man normalt deler med utenverdenen. Noe kan man sikre seg mot direkte, annet må man finne kompenserende tiltak for og for noen forhold må man akseptere at det er en gjenværende risiko.

Dette ga oss spesifikke krav til sikringstiltakene, og indikasjon om praktisk, estetisk og økonomisk handlingsrom. Vi brukte dette i dialog med en dyktig landskapsarkitekt og med Lund+Slaatto arkitekter som hadde tegnet «Norges Banks hovedsete» som sto ferdig i 1986. Bygget er et av Norges fremste eksempler på strukturalismens arkitekturfilosofi. Byggets struktur og strengt modulære oppbygging, som også gjenfinnes i fortausløsninger og på den åpne Bankplassen, har vært premissgivende for utforming og posisjonering av sikringselementene. Det har vært viktig at sikringselementene er tilpasset og relaterer til byggets strenge formale oppbygging.

Kompetanse

Et annet aspekt fra standarden NS 5834 er innføringen av rollen som «teknisk sikringsrådgiver». Denne rådgiverrollen er basert på avansert ingeniørkompetanse og har i dette tilfellet håndtert sårbarhetsvurdering av bygg og tilhørende analyse av de skader forskjellige typer kjøretøy kan gjøre. Videre har rollen bidratt til identifisering, vurdering, beskrivelse, integrering og – til slutt – valg av sikringstiltak. Som ledd i dette var det også forventet at teknisk sikringsrådgiver skulle ha erfaring og kompetanse på konseptutvikling av sikringstiltak og hvordan tiltakene kan integreres med eksisterende infrastruktur og i eksisterende bymiljø. Endelig har rollen som teknisk sikringsrådgiver blitt brukt som en uavhengig rådgiver i valg av produkter og løsninger.

I tillegg til dette har rollene NS 5834 setter som sikringsrisikorådgiver, operativ sikringsrådgiver og prosjektsikkerhetsleder vært ivaretatt av bankens eget personell. Rollen NS 5834 setter som sikringsplanlegger har i realiteten vært ivaretatt av en innleid prosjekteringsleder.

Erfaringer

Norges Bank gikk inn i perimetersikringsprosjektet med begrensede muligheter til å hente erfaringer fra andre, liknende, prosjekter i Norge. Andre hadde gjennomført perimetersikring, men ikke i samme grad hatt krav om tilpasning til arkitektur eller å bidra til en positiv utvikling av området tiltakene skulle plasseres i.

I dette arbeidet har banken kunnet nyte godt av korte beslutningsveier og et team integrert på tvers av fagmiljøer. Den interne prosjektlederen kom fra bankens operative sikkerhetsmiljø, og hadde korte linjer til byggherrefunksjonen i bankens eiendomsenhet. Analysearbeidet og kravsetting ble koordinert fra bankens Seksjon for strategisk sikkerhetsstyring. Det tette samarbeidet mellom disse funksjonene ga gode muligheter for tilpasninger og kompenserende tiltak underveis i prosjektet.

Prosjektets visjon har gitt bankens egne ansatte i prosjektet og det innleide prosjekteringsteamet klare rammer å forholde seg til. Det har også gjort det nødvendig å søke ny kunnskap og mulige løsninger der dette har vært tilgjengelig, blant annet gjennom systematisk erfaringsinnhenting fra andre sentralbanker og fra byutvikling med sikringstiltak i London.

Da det foreløpig ikke er noen helhetlig nasjonal tilnærming til kompetanse innen fysisk sikring i Norge har banken søkt internasjonal kompetanse der det var relevant. Dette har også involvert en internasjonal anbudskonkurranse, som sikret en teknisk sikringsrådgiver med riktig kompetanse og som kunne ivareta den viktige funksjonen som rådgiver uavhengig av produktleverandører. Rådgivningen ga tydelige analyser og inngikk i den metodisk rammen for prosjektet, i tråd med det som nå er NS 5834. Dette bidro til å gi banken et godt grunnlag for beslutninger og kravsetting.

Prosjektet har stilt tydelige krav til leverandører. Det er ikke leverandørene som har spesifisert løsninger eller produktvalg. Dette er gjort av bankens eget prosjektteam sammen med de forskjellige uavhengige rådgiverne prosjektteamet kunne lytte til. Leverandørene har ved siden av krav om hva produktene skulle yte av sikkerhet, måttet levere på estetiske krav som form, størrelse, finish og tilpasning til omgivelser.

Åpenhet

Arbeidet med å involvere forskjellige kommunale og statlige myndigheter har gitt verdifulle innspill underveis i prosjektet. Naboer har vært konstruktive og gitt gode innspill om hvordan sikringstiltakene kan bidra til en trivsel i området.

Norges Bank også søkt å dele erfaringer og tanker i størst mulig grad underveis i prosjektet, og har hatt et bevisst forhold til hvilken informasjon som må sikkerhetsgraderes og hvilken som kan komme andre aktører til nytte gjennom seminarer og erfaringsutvekslinger.

Norges Bank er innstilt på å fortsette erfaringsutvekslingen fra perimetersikringsprosjektet også i fremtiden. Interesserte kan ta kontakt med banken om dette via information@norges-bank.no.