Norges Bank sett fra hjørnet Kirkegata/Revierstredet. (Foto: Esten Borgos)

Bygget er tegnet av arkitektene MNAL Kjell Lund og Nils Slaatto, som vant den åpne arkitektkonkurransen i 1973. Bygget ble innviet 13. oktober 1986.

Norges Banks kontorbygg er på ca. 60 000 kvm, og består av en sentralblokk på sju etasjer med randbygg på fire og fem etasjer. Den samlede bygningsmassen dekker et kvartal, omgitt av Rådhusgata, Dronningens gate, Revierstredet og Kirkegata.

Materialer

Røykengranitt, kobber og glass er de dominerende materialene utvendig. Innvendig er lys størengranitt sammen med mørk haugegranitt og carraramarmor brukt som hovedmateriale i trapper og gangsoner. I kontorene er det brukt bøk og hvitt laminat som kontrast til de strengere trapperommene. Innvendig er kobberet byttet ut med messing som er supplert med stål. Betongsøylene er synlige overalt innvendig. Samspillet mellom materialene er ment å skape kontraster mellom varmt og kaldt, og markerer de forskjellige sonene i bygningen.

Innvendig er granitt, marmor, messing, betong og stål dominerende materialer. (Foto: Espen Schive)

Et strukturalistisk bygg

Norges Bank-bygget er et eksempel på strukturalismen, en stilretning innenfor arkitekturen der komponenter blir satt sammen etter et på forhånd fastlagt mønster eller struktur. En slik struktur er gjennomgående i hele bygget, og gjenspeiles også på Bankplassen utenfor.

I Norges Bank-bygget er det benyttet et struktursystem med en modul på 90x90 cm. Ut fra denne modulen kunne man bygge på systemet og få en systematisk, men variabel struktur i bygget på 90, 180, 270, 360 også videre. Disse firkantene hører alltid sammen med et smalt felt på 15 cm.

Modulen på 90x90 cm og feltet på 15 cm brukt i taket. (Foto: Espen Schive)

I tillegg til struktursystemet ble den åttekantede formen tatt i bruk som en praktisk funksjon i bygget. Den er for eksempel brukt i bæresøylens tverrsnitt, og ved å sette fire søyler sammen er det plass til ventilasjonskanaler i midten. Åttekanten finner man blant annet i bæresøylene, heiser, gulv, tak, steinbelegg, hagebasseng, i blomsterurner og i fontenen på Bankplassen.

Åttekanten er i likhet med kvadratet og rektanglet å finne overalt i bygget. (Foto: Espen Schive)

Åttekanten sammen med modulstrukturen, altså kvadratet, skaper en variasjon som danner en strukturell basis – en molekylærstruktur – som er et karakteristisk trekk for bygningen.

Eldre bygninger

Rådhusgata 10, 12 og 14 og Kirkegata 6 ble kjøpt og restaurert i forbindelse med oppføringen av nybygget, og er en integrert del av banken. Husene i Rådhusgata ble opprinnelig oppført på 1600-tallet, etter bybrannen i 1624, men er senere bygget om i flere omganger. Kirkegata 6 ble oppført i 1860 for bankier Andresen og rommet i tillegg til bank også hans private bolig. Alle bygningene er registrert som bevaringsverdige og restaureringsarbeidet ble gjort i samarbeid med Riksantikvaren og Byantikvaren.

Husene i Rådhusgata (til venstre) innholder nå kontorer og representasjonslokaler. I Kirkegata 6 (til høyre) holdt opprinnelig Andresens bank til. Banksalen med det rikt dekorerte taket ble en periode brukt som presserom, men huser i dag bankens kunnskapssenter. (Foto: Espen Schive og Esten Borgos)