Norges Bank

Oppgjørssystemet - hovedfunksjoner

Bankene får tilgang til oppgjørssystemet ved å bruke det internasjonale meldingssystemet SWIFT eller det nettbanklignende systemet NBO Online. Hver bank har en hovedkonto (Real Time Mechanism – RTM-konto), en lånekonto og én eller flere underkontoer (Liquidity Optimization Mechanism – LOM-konto).

Back to top

Betalingsoppdrag via SWIFT

Det internasjonale meldings- og kommunikasjonssystemet SWIFT er hovedkanal for de største bankenes betalingsoppdrag til NBO. Norges Bank har etablert en lukket brukergruppe basert på Y-kopi for banker som benytter SWIFT, og som har konto i NBO. Betalinger på SWIFT-format kan sendes direkte til NBO eller via NICS for banker som er med i lukket brukergruppe for NICS SWIFT. For SWIFT-baserte betalinger til banker som ikke benytter SWIFT, er det etablert en automatisert rutine for oppgjør og kontoinformasjon.

Norges Bank og de største bankene har utarbeidet en veiledning for bruk av SWIFT-meldinger i NBO. Veiledningen kan fås ved henvendelse til Norges Bank.

Tilgang til oppgjørssystemet

NBO Online er bankenes direkte kanal til NBO. Via NBO Online kan bankene overvåke saldoen på sine kontoer, få tilgang til detaljert informasjon om verdipapirer de har pantsatt til fordel for Norges Bank, foreta spørringer og ta ut rapporter.  Bankene kan også benytte NBO Online til å registrere betalingsoppdrag og til å administrere betalingsoppdrag som ligger i kø. 

Hovedkontoen

På hovedkontoen (RTM-kontoen) har bankene innskudd over natten, og de fleste overføringene mellom bankene og Norges Bank gjøres opp på denne kontoen. Dette gjelder hovedstol på F-lån og F-innskudd, renter på innskudd og lån og betaling for deltakelse i NBO. RTM-kontoen er også knyttet til lånekontoen, slik at eventuelle låneopptak automatisk vil føre til økt saldo på RTM-kontoen. Betalinger mellom banker gjøres opp på NBO underkonto (NBO LOM-konto). Bankene kan sette opp faste overføringer fra toppkontoen til underkontoene. Ved dagens start flyttes bankenes innskudd og beløpet banken trekker av låneadgangen, fra RTM-kontoen til én eller flere LOM-kontoer. Ved dagens slutt flyttes innskudd på LOM-kontoer tilbake til RTM- kontoen. Eventuelle innskudd på RTM-kontoen over natten er rentebærende.

Lånekontoen

Eventuelle lån i Norges Bank føres på en egen lånekonto. Lånekontoen har en kredittgrense som bestemmes ut fra verdipapirene banken har pantsatt til fordel for Norges Bank, eventuelle F-innskudd og pant i form av innskudd på egne kontoer i Sveriges riksbank og Danmarks Nationalbank. Ved dagens slutt benyttes innskudd på RTM-kontoen til å betale ned eventuelle lån på denne kontoen. Dersom banken ikke har tilstrekkelig innskudd til å betale ned lånene, vil banken ha et lån over natten. Et slikt lån (D-lån) belastes med en rente (D-lånsrente). 

Underkontoene

På underkontoene (LOM-kontoene) kan bankene ha innskudd gjennom dagen. Eventuelle innskudd flyttes til RTM-kontoen ved dagens slutt. En forutsetning for at en betaling skal kunne gjøres opp i NBO, er at bankene har dekning. For at flest mulig betalinger skal kunne gjøres opp også når bankene har knapp likviditet, er det i NBO en mekanisme for å løse opp vranglåssituasjoner. Denne mekanismen, som er knyttet til LOM-kontoene, avregner inngående og utgående betalinger bankene har mot hverandre på samme LOM-konto. Disse betalingene gjøres opp dersom hver bank har dekning for sin nettoposisjon. Hvis noen betalinger likevel ikke kan gjøres opp, legges disse i kø.

Bankene kan bestemme hvilken rekkefølge betalinger i kø skal gjøres opp ved å gi dem ulik prioritering eller ved å sekvensere betalingene. Dersom en bank ikke har dekning for alle utgående betalinger, vil betalingene med høyest prioritet gjøres opp først. Sekvensering innebærer at banken endrer rekkefølgen på betalinger med samme prioritet. Banken kan på denne måten bestemme at en betaling gjøres opp før en annen betaling med samme prioritet. Hvis betalingene fra en bank har samme prioritet, og hvis banken ikke har endret rekkefølgen mellom betalingene ved sekvensering, gjøres betalingene opp i den rekkefølgen de har kommet inn.

Det er ikke tillatt for en bank å gi en bruttobetaling samme eller høyere prioritet enn bankens betalingsposisjon i en avregning som ligger i kø.
Bankene kan ha tre ulike LOM-kontoer: NBO LOM, VPO LOM og CLS LOM. 

  • På NBO LOM gjøres alle betalinger opp som ikke gjøres opp på VPO LOM eller CLS LOM. Alle banker har NBO LOM, og for de fleste banker gjøres alle betalinger mot andre banker opp på denne kontoen. De fleste banker overfører hele sitt disponible beløp til denne kontoen om morgenen (saldo og låneadgang), og fører disponibelt beløp tilbake til hovedkontoen (RTM-kontoen) ved dagens slutt. 
  • På VPO LOM finner pengeoppgjøret av verdipapiravregninger fra Euronext Securities Oslo sted. Bare banker som deltar direkte i verdipapiroppgjøret i Norges Bank, har en slik konto. Disse bankene må overføre innskudd til sin VPO LOM før Euronext Securities Oslo avregner verdipapirhandlene (tre ganger hver dag). Innskuddene som overføres til en VPO LOM, kan ikke flyttes til en annen konto før verdipapiroppgjøret er gjennomført i Norges Bank. 
  • På CLS LOM gjøres betalinger til og fra valutaoppgjørssystemet Continuous Linked Settlement (CLS) opp. Bare banker som foretar innbetalinger til og mottar utbetalinger fra CLS i norske kroner, har en slik konto. Dette er banker som er direkte deltakere i CLS, eller andre banker som er korrespondentbanker for banker som er direkte deltakere i CLS.

Kontoutskrift

Bankene som benytter SWIFT, mottar daglige kontoutskrifter fra Norge Bank for RTM-kontoen, lånekontoen og hver av LOM-kontoene. Banker uten SWIFT- tilknytning må selv ta ut kontoutskrift fra NBO Online.

Beregning, belastning og godskrift av renter

Renten på D-lån og innskudd beregnes daglig etterskuddsvis. Renten beregnes på grunnlag av kalenderdager. Det regnes 365 rentedager per år.
Renten for D-lån belastes bankens konto første oppgjørsdag etter at lånet er tatt opp. Dersom den første dagen og eventuelt påfølgende dager i en måned ikke er bankdag(er), vil renten for denne/disse dagen(e) belastes den andre oppgjørsdagen i den nye måneden. Dersom den første dagen i en måned er en søndag, innebærer dette at renten for fredag og lørdag belastes førstkommende mandag, mens renten for søndag belastes førstkommende tirsdag. For innskudd gjelder tilsvarende regler for renteberegning.

Sist endret 4. april 2019 14:50