Hvordan påvirker renten økonomien og inflasjonen?
Endringer i styringsrenten påvirker aktiviteten i hele økonomien og derigjennom inflasjonen. Påvirkningen skjer gjennom ulike kanaler og tar ofte litt tid.
Grovt sett kan vi si at styringsrenten påvirker økonomien og inflasjonen gjennom en etterspørselskanal, en valutakurskanal og en forventningskanal.
Etterspørselskanalen
Når rentenivået går opp, vil husholdninger og virksomheter få mindre penger til forbruk og investeringer. I tillegg blir det mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån er blitt dyrere og etterspørselen etter varene og tjenestene de produserer har gått ned.
Mindre etterspørsel kan føre til lavere produksjon og færre i jobb (antall sysselsatte går ned og arbeidsledigheten opp). Dette kan føre til at lønnsvekst og prisvekst dempes.
En renteheving fører gjennom etterspørselskanalen altså til at inflasjonen som hovedregel blir lavere enn den ellers ville blitt.
Valutakurskanalen
Kronekursen er en viktig komponent i den prisen vi må betale for varer og tjenester produsert i utlandet, og i den prisen utlendinger må betale for varer og tjenester produsert i Norge.
Settes renten opp i Norge samtidig som renten andre steder holdes i ro, vil det kunne føre til økt etterspørsel etter norske kroner, og kronekursen vil kunne styrke seg. Det innebærer at de varene vi importerer fra utlandet blir billigere målt i norske kroner.
Samtidig blir norske varer som selges til utlandet dyrere målt i utenlandsk valuta. Bedrifter som lever av eksport vil da kunne oppleve en inntektssvikt. Dette bidrar til at presset fra disse bedriftene på lønninger og priser blir mindre.
En renteheving fører gjennom valutakurskanalen altså til at importerte varer blir billigere, og at eksportbedrifter bidrar mindre til press på lønninger og priser.
Forventningskanalen
Forventningene om fremtidig prisstigning har betydning når partene i arbeidslivet forhandler om lønn. Arbeidstakerne vil ønske å opprettholde kjøpekraften. Dersom de forventer at prisene vil stige mye, vil arbeidstakerne normalt kreve høyere lønnstillegg enn om de forventer lav prisvekst.
I tillegg legger bedrifter vekt på forventet pris- og lønnsvekst når de fastsetter en pris på sine varer og tjenester. Forventningene om fremtidig inflasjon har også betydning for utviklingen i valutakursen, som igjen påvirker priser og lønninger. Høye inflasjonsforventninger bidrar altså til høy prisvekst, og omvendt.