Hvordan påvirker styringsrenten økonomien?
Grovt sett kan vi si at styringsrenten påvirker økonomien og inflasjonen gjennom en etterspørselskanal, en valutakurskanal og en forventningskanal.
Etterspørselskanalen
Når rentenivået går opp, vil husholdninger og virksomheter få mindre penger til forbruk og investeringer. I tillegg blir det mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån er blitt dyrere og etterspørselen etter varene og tjenestene de produserer har gått ned.
Mindre etterspørsel kan føre til lavere produksjon og færre i jobb (antall sysselsatte går ned og arbeidsledigheten opp). Dette kan føre til at lønnsvekst og prisvekst dempes.
En renteheving fører gjennom etterspørselskanalen altså til at inflasjonen som hovedregel blir lavere enn den ellers ville blitt.
Valutakurskanalen
Kronekursen er en viktig komponent i den prisen vi må betale for varer og tjenester produsert i utlandet, og i den prisen utlendinger må betale for varer og tjenester produsert i Norge.
Settes renten opp i Norge samtidig som renten andre steder holdes i ro, vil det kunne føre til økt etterspørsel etter norske kroner, og kronekursen vil kunne styrke seg. Det innebærer at de varene vi importerer fra utlandet blir billigere målt i norske kroner.
Samtidig blir norske varer som selges til utlandet dyrere målt i utenlandsk valuta. Bedrifter som lever av eksport vil da kunne oppleve en inntektssvikt. Dette bidrar til at presset fra disse bedriftene på lønninger og priser blir mindre.
En renteheving fører gjennom valutakurskanalen altså til at importerte varer blir billigere, og at eksportbedrifter bidrar mindre til press på lønninger og priser.
Forventningskanalen
Sentralbanken fastsetter styringsrenten for å sikre lav og stabil prisvekst. Dermed påvirker den også folks forventninger om hva prisveksten vil bli fremover.
Bedriftene vil gjerne sette sine priser høyere hvis de venter at alle andre priser vil stige mye enn hvis de venter at prisveksten vil bli lav. Forventningene om fremtidig prisstigning har også betydning for lønnsveksten. Høy prisvekst svekker kjøpekraften, og dersom lønnstakerne forventer at prisene vil stige mye, vil de normalt kreve høyere lønnstillegg enn om de forventer lav prisvekst.
Forventningene om fremtidig inflasjon har dessuten betydning for utviklingen i valutakursen, som igjen påvirker priser og lønninger.
Høye inflasjonsforventninger bidrar altså til høy prisvekst, og omvendt.
Kort oppsummert
- Økt rente gir økte gjeldskostnader, og reduserer etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. Med redusert etterspørsel dempes veksten i lønn og priser.
- Økt rente gir styrket kronekurs. Styrket kronekurs gir billigere importvarer og mindre inntekter for eksportbedrifter.
- Forventninger om fremtidig prisstigning påvirker hvilke priser som settes på varer og tjenester allerede i dag. Det kan også påvirke arbeidstakernes krav om høyere lønn.