Opp gjennom historien har penger hatt mange former, slik som korn, skjell og store steiner. Men de første historiske gjenstandene som de fleste av oss umiddelbart assosierer med penger er gjerne mynter i metall og sedler i papir.

De første kjente myntene med offisielt garantert vekt og metallinnhold ble laget i kongeriket Lydia, vest i dagens Tyrkia, for cirka 2600 år siden. De første offisielle papirpengene ble laget mye senere; i Kina rundt år 1000. Verdien på disse papirsedlene var knyttet til at de kunne veksles inn i et bestemt antall metallmynter.

Selv etter alle disse årene har vi fortsatt papirsedler og mynter i omløp, men i dag er de fleste av pengene våre elektroniske. Vi trenger ikke bære dem fysisk med oss, men kan overføre dem fra en konto til en annen ved hjelp av nettbank, mobiltelefon eller betalingskort.

Hva gjør penger så verdifulle?

Både papir, metall og elektroniske data finnes det mye av. Men når vi bruker disse tingene til å lage penger, skaper vi noe som er mer verdifullt enn materialet de er laget av.

Hvor kommer så denne merverdien fra? Jo, penger er verdifulle fordi de lar oss utføre tre grunnleggende økonomiske funksjoner:

1. For det første er penger en praktisk måte å overføre verdi oss imellom, altså et byttemiddel og betalingsmiddel. De er lette å bære med seg, og kan lett deles inn i større og mindre enheter. Med fremveksten av digitale kontopenger har vi fått mulighet til å overføre verdier over hele verden med et tastetrykk.
2. For det andre er penger en praktisk måte å oppbevare verdi, altså et sparemiddel. Enten vi putter sedler og mynter i en sparebøsse eller registrerer tall på en sparekonto, kan vi oppbevare penger over lang tid og få tilgang til dem på kort varsel.
3. For det tredje er penger en praktisk måte å måle verdi, altså en målestokk. Uten penger som felles målestokk, måtte én vare i praksis prises i forhold til alle andre varer. For eksempel ville et dusin egg kunne være verdt 1 kilo mel, 0,5 liter brus eller 0,02 joggesko. Selv med et lite antall varer ville det da bli svært vanskelig å holde oversikt over verdien på hver enkelt vare. Men når alle varer og tjenester verdsettes i form av et pengebeløp, blir det vesentlig lettere å sammenligne verdien på ting.

Med andre ord: Penger er hva penger gjør. Det er et verktøy, en teknologi. Men det er en teknologi som hviler på en helt bestemt, sosial forutsetning.

Hva skiller penger fra andre verdigjenstander?

Historien viser oss at mange ting kan fungere som penger. Det som trengs, er i grunnen bare at vi alle sammen blir enige om noe. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort, særlig når det er mange av oss.

Når de første offisielle myntene ble laget i Lydia for 2600 år siden, hadde gjenstander i ulik form og størrelse blitt brukt som byttemiddel rundt og forbi i flere tusen år. Det som var nytt – og ekstra verdifullt – var at kongen av Lydia garanterte for at mynter med hans stempel hadde en bestemt verdi.

Når alle kunne stole på myntenes verdi, ble det attraktivt å bruke akkurat disse myntene – særlig for handel mellom folk som ikke kjente hverandre fra før. Med offisielle mynter trengte en ikke sjekke metallinnholdet i hver eneste mynt, eller stole på personen som ga deg mynten. Du kunne stole på selve mynten du fikk. De offisielle myntene var gangbare som betalingsmiddel overalt, og det var bred enighet om hvor mye de var verdt.

Med andre ord er allmenn tillit til pengenes verdi den grunnleggende egenskapen som skiller penger fra andre ting. Men slik tillit oppstår ikke av seg selv.

I Lydia var det kongen som garanterte for pengenes verdi. I dag har de fleste land delegert denne oppgaven til en sentralbank. I Norge er det Norges Bank som har ansvaret for den norske kronens verdi. Og verdien er den samme uavhengig av om pengene er laget av papir, metall eller elektroniske data.