Pengemengden i norsk økonomi varierer hele tiden, og Statistisk sentralbyrå gir oss oppdaterte målinger av pengemengden en gang i måneden. Men jevnt over finnes det ganske mye penger i omløp, og det er vanlig å dele pengemengden inn i undergrupper.

Den såkalte basispengemengden består kun av sentralbankpenger. Det er penger utstedt av sentralbanken, enten i form av sedler og mynter eller bankers innskudd i Norges Bank. I 2022 var basispengemengden i gjennomsnitt cirka 77 milliarder kroner. Av dette var cirka halvparten sedler og mynter i omløp, mens den andre halvparten var bankers innskudd i Norges Bank.

Hvis vi inkluderer publikums innskudd i bankene, også kalt kontopenger eller bankpenger, var pengemengden i gjennomsnitt over 2 800 milliarder kroner i 2022. Det finnes med andre ord veldig mye mer kontopenger enn sentralbankpenger i omløp.

For å sikre at det alltid vil være nok sedler og mynter til å møte behov for utskifting og etterspørsel har Norges Bank beredskapslagre av sedler og mynter i sine hvelv. Det er hemmelig hvor mye penger dette er, men det er nok til å dekke behovet også i en beredskapssituasjon der mange ønsker tilgang til kontanter. Disse pengene inngår imidlertid ikke i pengemengden så lenge de befinner seg i sentralbankens hvelv. Det er først når de settes i sirkulasjon at de teller som en del av pengemengden i norsk økonomi.

I tillegg til fysiske penger mottar Norges Bank også innskudd fra bankene (også kalt sentralbankreserver). Sentralbanken sikter mot å holde den samlede mengden slike innskudd på rundt 35 milliarder kroner.

Samtidig er Norges Bank statens bank, og den norske staten har ganske mye penger på sine kontoer i Norges Bank. Innskudd som benyttes til statlige inn- og utbetalinger var i 2022 på litt over 300 milliarder kroner. Dessuten har staten også en del på sparekonto i Norges Bank: Statens pensjonsfond utland (også kalt Oljefondet eller bare fondet) er en kronekonto i Norges Bank som motsvares av utenlandske investeringer. Ved utgangen av 2022 var kontoen verdt over 12 000 milliarder kroner.

Før i tiden var gull og sølv en viktig del av bankens beholdninger. Slik er det ikke lenger. I dag har bankens gullbeholdning primært historisk interesse, og den utgjør kun syv gullbarrer og 3,5 tonn gullmynter.

For å kunne møte internasjonale forpliktelser og andre beredskapsbehov har Norges Bank reserver plassert i utenlandsk valuta. Disse er plassert i innskudd og verdipapirer utenfor Norge, så strengt tatt er de ikke oppbevart i, men likefullt eid av Norges Bank. Ved utgangen av 2022 var disse valutareservene på cirka 600 milliarder kroner.

Ifølge sentralbankloven er kontanter i form av sedler og mynter fra Norges Bank tvungent betalingsmiddel. Det betyr at ingen kan nekte noen å løse seg fra en betalingsforpliktelse ved å betale i sedler og mynter.

Norske banker har også plikt til å motta sedler og mynter fra sine kunder og gjøre innskudd tilgjengelig i sedler og mynter dersom kundene ønsker det.

Kontanter i form av sedler og mynter fra Norges Bank er tvungent betalingsmiddel i Norge. I noen tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å avgjøre hvordan plikten til å ta imot kontanter som betaling skal oppfylles.

For eksempel er det vanskelig for en nettbutikk å motta kontant betaling når vi handler via pc eller telefon hjemme i stuen. Men hvorvidt dette innebærer at også en butikk på et kjøpesenter må kunne få avstå fra å motta kontant betaling dersom butikken ønsker det, er omstridt.

Norges Bank har derfor tatt til orde for en klargjøring av lovverket på dette området.

Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. Det pågår et prosjekt i Norges Bank for å utrede ut om dette bør innføres i Norge. Du kan følge prosjektet her.