Hva er problemet med høy inflasjon?

Når prisstigningen er høy over tid, har den en tendens til å «bite seg fast» og bli selvforsterkende. I ekstreme tilfeller kan en selvforsterkende spiral av pris- og lønnsvekst føre til hyperinflasjon. Da stiger prisene veldig mye på kort tid, og verste fall kan tilliten til at penger har verdi bli helt borte.  

Når inflasjonen er høy, har den samtidig en tendens til å variere mye. Det gir stor usikkerhet om prisutviklingen fremover. Når både husholdninger og bedrifter blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter blir fornuftig økonomisk planlegging vanskeligere. 

I tillegg kan høy inflasjon ha utilsiktede fordelingseffekter. Høy prisvekst kan svekke kjøpekraften. Det rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på. Folk med sparepenger vil oppleve at pengene blir mindre verdt. 

Deflasjon: Hva er problemet med fallende priser? 

Det motsatte av inflasjon kaller vi deflasjon, og innebærer et vedvarende fall i det generelle prisnivået. Pengene våre blir altså mer verdt. Det er ikke bra, merkelig nok. 

Problemet med deflasjon er nemlig at det gjerne henger sammen med nedgangstider i økonomien. Deflasjon kan i seg selv også bidra til å utløse et fall i etterspørsel, fordi folk utsetter å kjøpe noe de tror blir billigere om en stund.  

Samtidig blir realverdien av den gjelden vi har stadig større. Økt gjeldsbyrde reduserer etterspørsel fra husholdningene og lønnsomheten i næringslivet. Vi kan i verste fall få en negativ spiral som gjør at den økonomiske aktiviteten stopper opp. 

Hvorfor kan vi ikke ha null inflasjon og faste priser? 

Dersom prisene ikke endrer seg i det hele tatt, har vi verken inflasjon eller deflasjon. Men i praksis er det vanskelig å opprettholde uendrede priser over tid, fordi økonomien hele tiden er i endring.  

Knappheter og overskudd på ulike ressurser oppstår fra en periode til en annen. Kriser oppstår. Folk flytter på seg. Oppfinnelser gir muligheter for noen og trusler for andre. Varer og tjenester blir stadig bedre. 

Samtidig kan det være strukturer i samfunnet som gjør det vanskelig å endre nominelle størrelser i takt med utviklingen, slik som for eksempel å redusere lønninger.  

Med lav og stabil inflasjon har økonomien likevel fleksibilitet til å justere reelle priser og lønninger både opp og ned over tid på en måte som reflekterer den stadig skiftende etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Litt prisvekst er med andre ord gunstig for økonomien virkemåte. 

Hvorfor er inflasjonsmålet akkurat 2 prosent? 

Nøyaktig hvilket nivå på inflasjonen som er passe, finnes det ikke noe fasitsvar på. Poenget er først og fremst at inflasjonen over tid skal være i passelig avstand til fallende priser, og ikke så høyt at det er fare for at det oppstår en selvforsterkende pris- og lønnsspiral.

Norge og flere andre land har valgt å sikte mot en inflasjon på 2 prosent per år over tid. Ved å velge et konkret tall som mål for inflasjonen får Norges Bank og alle andre et fast holdepunkt som vi kan sikte mot og legge til grunn når vi planlegger for fremtiden.

Så lenge vi kan stole på at inflasjonen i det store og hele vil være lav og stabil over tid, vil noen svingninger i prisveksten over og under det konkrete målet vi har satt, ikke skape store utfordringer. 

Det viktige er forutsigbarheten som lav og stabil inflasjon gir. Forutsigbarhet gjør det lettere å ta økonomiske beslutninger.