Endringer i styringsrenten påvirker økonomien og inflasjonen på flere måter. Vi kaller dem kanaler. Du kan lese mer om disse kanalene og hvordan renten påvirker økonomien her. Grovt sett er forholdet mellom styringsrenten og inflasjonen slik at når renten settes opp, går inflasjonen ned. Det samme gjelder i motsatt retning; Når renten settes ned, går inflasjonen opp. Fullt så enkelt er det sjelden i virkeligheten, ettersom det er flere faktorer som påvirker den økonomiske utviklingen, og disse endrer seg også hele tiden. Men dette er altså grunnprinsippet i sentralbankens inflasjonsstyring.

Er det bare inflasjon som betyr noe for styringsrenten?

Lav og stabil inflasjon er hovedmålet når Norges Bank setter styringsrenten. Samtidig skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Sentralbanken skal altså forsøke å stabilisere den økonomiske aktiviteten på et nivå som innebærer at så mange som mulig har en jobb å gå til, samtidig som inflasjonen er lav og stabil. I tillegg skal en søke å unngå at finansielle ubalanser bygger seg opp, for eksempel gjennom høy gjeldsvekst. Finansielle ubalanser øker risikoen for kraftige økonomiske tilbakeslag frem i tid.

I mange tilfeller vil hensynene til disse målene måtte veies opp mot hverandre når styringsrenten skal settes. Det kan være vanskelige avveininger. For at så mange som mulig skal få innsyn i avveiningene som gjøres, offentliggjør sentralbanken sine vurderinger i etterkant av hver rentebeslutning. Sentralbanken har også offentliggjort en pengepolitisk strategi som forklarer mer generelt og overordnet hvordan den vil forsøke å løse oppdraget sitt.