På det høyeste var prisveksten over 7 prosent. I forrige uke fikk vi tall som viste at prisveksten nå er 2,6 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, er prisveksten i overkant av 3 prosent.

Mens lønnsveksten er på vei ned i mange av landene vi handler med, er den fortsatt høy her hjemme. I fjor økte lønningene med 5,2 prosent, og vi tror de vil øke like mye i år. Vi venter at lønnsveksten blir lavere i årene fremover, men med beskjeden vekst i produktiviteten vil veksten i bedriftenes kostnader fortsatt være høy.

Kursen på norske kroner har svekket seg de siste årene, og kursen er svakere nå enn den var ved rentemøtet vårt i juni. En svakere krone gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Bedrifter som er avhengig av å importere innsatsvarer, får økte kostnader. For eksportindustrien bidrar en svakere krone til økt lønnsomhet. Det kan gi høyere lønnsvekst, som i sin tur kan gi høyere prisvekst.

Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt ikke tilbake på målet vårt. Og selv om prisveksten har avtatt raskt de siste månedene, tror vi ikke at den vil fortsette å falle like raskt fremover. Kronen har svekket seg, og sammen med høy vekst i bedriftenes kostnader vil det bremse den videre nedgangen i prisveksten. (Mars 2024)

Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, venter vi at prisveksten vil avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Mange har fått mindre å rutte med de siste årene, men det ser ut til at de fleste nå vil få bedre råd. Renteutgiftene vil fortsatt være høye, men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene. Da blir gjelden lettere å bære.

Økonomien kan utvikle seg annerledes enn vi nå ser for oss. Dersom det ser ut til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned. På den annen side, dersom kronen svekker seg videre eller presset i økonomien igjen øker, kan prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. (September 2024)

 Les mer om dette temaet i Norges Banks siste rentebeslutning.

De politiske myndighetene har bestemt at Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal sentralbanken bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. 

Fleksibel inflasjonsstyring innebærer at sentralbanken kan avvike noe fra inflasjonsmålet på 2 prosent i en periode dersom hensynet til de andre målene tilsier at det vil være fornuftig.

Når sentralbanken setter renten, må den ofte balansere hensynet til inflasjonsmålet mot hensynet til at flest mulig skal være i jobb. 

Når inflasjonen er for høy, er det vårt ansvar å sørge for at inflasjonen kommer ned til 2 prosent. Samtidig vil vi unngå å heve renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med prisveksten.