Regionalt nettverk er en bedriftsundersøkelse som gjennomføres av Norges Bank fire ganger i året. Bedriftene i undersøkelsen er fra privat sektor utenom oljeselskaper, kraftselskaper, utenriksrederier og primærnæringer. Den siste intervjurunden i 2023 ble gjennomført i perioden 23. oktober til 24. november. Der svarte 293 bedrifter på en tilleggsundersøkelse om årsaker til endrede investeringsplaner for årene 2023 til 2025. Vi ser på resultater fra denne undersøkelsen. Omtalen av næringer er basert på sektorinndelingen i nettverket: “Tjenesteytere” er tjenesteytere utenom olje-leverandører og varehandelsbedrifter; “industribedrifter” er industribedrifter unntatt oljeleverandører, men inklusive oppdrettsselskaper.

Bedriftene i Regionalt nettverk blir spurt om hvilke planer de har for investeringene neste år sammenlignet med inneværende år. I starten av 2023 ventet bedriftene at investeringene ville øke fra 2023 til 2024, se figur 1. Gjennom året nedjusterte de imidlertid investeringsplanene sine for 2024, og i siste halvår så de for seg at investeringene ville bli lavere i 2024 enn i 2023. Informasjonen fra bedriftene tyder samtidig på at investeringene økte i fjor.

Figur 1. Planlagt investeringsvekst fra 2023 til 2024 i Regionalt nettverk. Prosent

Kilde: Norges Bank

Økte kostnader har gitt lavere planlagte investeringer

Renten og investeringsprisene har økt mye siden høsten 2022. Bedriftene sier i tråd med dette at økte finansieringskostnader og priser på investeringsvarer er de viktigste årsakene til at de har kuttet i sine investeringsplaner det siste året. En femdel av bedriftene har kuttet i planene som følge av økte finansieringskostnader, se figur 2, og like mange sier at økte investeringspriser har bidratt til å redusere de planlagte investeringene. Et klart flertall av dem som har kuttet i planene som følge økte investeringspriser og/eller finansieringskostnader, melder imidlertid at slike forhold kun har bidratt til å redusere planene noe. Enkelte har dessuten økt de planlagte investeringene i lys av utviklingen i investeringspriser eller finansieringskostnader. Det kan skyldes at de har annen finansiering enn lån eller at de har nedjustert sine forventninger til investeringsprisene.

Figur 2. Forhold som i løpet av det siste året har bidratt til å endre investeringsplanene for 2023-2025. Andel bedrifter. Prosent 

*Herunder støtte fra virkemiddelapparatet

Kilde: Norges Bank

Økte renter og høy prisvekst har også dempet investeringsplanene gjennom å svekke etterspørselen etter bedriftenes produkter: Fire av ti innen varehandelen og bygg og anlegg, som er rentesensitive sektorer, har kuttet i planene som følge av svakere forventet utvikling i etterspørselen. De øvrige bedriftene har i sum økt de planlagte investeringene på grunn av bedrede markedsutsikter. Planene har samlet sett blitt lite påvirket av endrede forventninger til etterspørselen.

Resultatene indikerer at de finansielle forholdene for bedriftene har blitt strammere utover det som følger av at finansieringskostnadene har økt: En tidel av dem har kuttet i investeringsplanene på grunn dårlig tilgang på finansiering, mens halvparten så mange har justert planene opp som følge av at tilgangen på finansiering er bedret. Det er særlig bedrifter innen bygg og anlegg som melder at dårlig tilgang på finansiering har bidratt til å redusere de planlagte investeringene.

Norske bedrifter har de siste årene stått overfor endrede politiske rammevilkår, høye og variable strømpriser og manglende tilgang på elektrisk kraft til nye prosjekter. En femdel av industribedriftene i utvalget har kuttet i investeringsplanene som følge av svekkede eller utilstrekkelige rammevilkår, herunder manglende støtte fra virkemiddelapparatet. Flere av dem er – direkte eller indirekte – påvirket av den nye grunnrenteskatten på havbruk eller endringene i CO2-kompensasjonsordningen i de to siste statsbudsjettene. Nesten en femdel av industribedriftene har dessuten kuttet i planene for de samlede investeringene på grunn av høy strømpris eller manglende tilgang på elektrisk kraft. Langt færre av dem har oppjustert planene som følge av endringer i kraftsituasjon eller andre rammevilkår. Slike forhold har samlet sett ikke endret investeringsplanene i de andre sektorene i særlig grad.

Bedriftene i nettverket har fått klart bedre tilgang på arbeidskraft det siste året. Det tilsier isolert sett at det har blitt enklere å gjennomføre planlagte investeringsprosjekter. Resultatene indikerer likevel at bedriftene (samlet sett) har nedjustert investeringsplanene noe på grunn av mangel på arbeidskraft. Det må ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt.

Fallet dempes av digitalisering og investeringer i energi- og klimatiltak

Selv om bedriftene har kuttet i planene for de samlede investeringene, har de i sum økt sine planlagte investeringer i energi- og klimatiltak, her definert som prosjekter som enten (i) kutter utslipp og/eller energibruk i egen virksomhet, (ii) gir egenprodusert strøm fra solcelleanlegg mv. eller (iii) gjør bedriften bedre rustet til å møte klimaendringer. En femdel av bedriftene har oppjustert planene for energi- og klimatiltak, se figur 3, og få bedrifter har kuttet i planene for slike investeringer. En undersøkelse fra NHO tyder på investeringer av type (i) og (ii) kan stå for en femdel av investeringene i NHOs medlemsbedrifter. Det er grunn til å tro at andelen har økt over tid, og at den vil holde seg høy fremover (se Naug (2023)).

Investeringene i energi- og klimatiltak er primært drevet av politikk, klimamål, krav/ønsker fra interessenter og økningen i strømprisene de siste årene. Bedriftene må fjerne sine utslipp dersom de vil overleve i en verden der klimamålene nås. De som kutter utslippene raskest, vil bedre sin konkurranseevne siden kunder, långivere og (potensielle) ansatte i stadig økende grad vil foretrekke bedrifter som produserer med lave/ingen utslipp. Bedriftene kan derfor ønske å investere for å kutte utslipp nå til tross for at renten og investeringsprisene har økt mye. Samtidig har de fått økt insentiv til å investere i ENØK-tiltak og egen strømproduksjon som følge av de høye strømprisene de siste årene. Insentivene ble forsterket av energitilskuddsordningen, der strømintensive bedrifter som søkte før 22.desember 2022 kunne få strømstøtte og støtte til investeringer i energisparing og lokal strømproduksjon frem til utgangen av 2024.

Figur 3. Forhold som i løpet av det siste året har bidratt til å endre investeringsplanene for 2023-2025. Andel bedrifter. Prosent 

Kilde: Norges Bank

Bedriftene har også økt sine planlagte investeringer i FoU mv. og digitalisering mv. (herunder kunstig intelligens). Slike investeringer står for en betydelig og økende del av bedriftenes investeringer ifølge tall fra nasjonalregnskapet; se også Haaskjold (2018) og Xu (2019). Nesten tre av ti bedrifter i utvalget har oppjustert sine planer for investeringer i digitalisering mv. siden høsten 2022, mens få har kuttet i planlagte digitaliseringsprosjekter. Dette har nok sammenheng med den rivende utviklingen innen kunstig intelligens. Den sterke kostnadsveksten har dessuten stimulert bedriftene til å effektivisere driften gjennom digitalisering. Nesten en femdel av bedriftene har økt de planlagte investeringene innen FoU mv. Det er dobbelt så mange som de som har kuttet i planene for slike investeringer.

Det pågår en diskusjon internasjonalt om investeringer i FoU, digitalisering og energi- og klimatiltak er mindre rentefølsomme enn andre investeringer i bedriftene, se for eksempel David og Gourio (2023). Siden investeringene i FoU, digitalisering og energi- og klimatiltak har økt mer enn andre bedriftsinvesteringer over tid, trekker det i så fall i retning av at endringer i renten har mindre effekt på investeringene enn det en kunne vente på bakgrunn av historiske sammenhenger mellom rente og de samlede investeringene i fastlandsbedriftene. Våre funn er forenlige med en slik hypotese. De er imidlertid også i tråd med en hypotese om at investeringene i FoU, digitalisering og energi- og klimatiltak er (minst) like rentefølsomme som andre investeringer samtidig som de trekkes opp av teknologiske fremskritt og den globale klima- og energiomstillingen.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.