Pandemien førte til et fall i den økonomiske aktiviteten vi ikke har sett maken til i etterkrigstiden i mange land. Samtidig holdt økonomisk støtte fra myndighetene husholdningenes inntekter oppe. Dette bidro til en kraftig oppgang i husholdningenes sparing, se figur 1.

Figur 1 Husholdningenes sparerater. Prosent

Kilder: LSEG Datastream og Statistisk sentralbyrå

Utslagene var så store at det ble reist spørsmål om de oppsparte midlene ville gi den økonomiske oppturen etter pandemien ekstra kraft. Det ble imidlertid også pekt på forhold som kunne begrense bruken av sparepengene - inkludert at rike husholdninger med lav konsumtilbøyelighet hadde stått for mye av sparingen og at den økte offentlige gjelden som en følge av støttetiltakene kunne gi forventninger om skatteøkninger.

Figur 2 Intervall for ekstra, akkumulert sparing. Prosent av trend-BNP i løpende priser

^{Beregningene av den ekstra, akkumulerte sparingen er inspirert av andre studier, se for eksempel Abdelrahman og Oliveira (2023) – og bygger på en antakelse av hva den «normale sparingen» ville ha vært. Med startpunkt i 1. kvartal 2020 summeres så avviket fra dette over tid. Fordi den «normale sparingen» er en høyst usikker størrelse, har jeg brukt forskjellige antakelser i beregningene. De ulike antakelsene er som følger. a) en konstant sparerate på samme nivå som i 2019, b) en konstant sparerate lik gjennomsnittet i perioden fra 2010 til 2019, c) sparing i faste priser på samme nivå som i 2019, d) sparingen i løpende priser i tråd med en lineær trend i perioden fra 1999 og til og 2019 og e) sparingen i løpende priser i tråd med trend beregnet ved et såkalt Hodrick-Prescott filter på perioden fra 1999 til 2019. Anslagene på den ekstra, akkumulerte sparingen vises som et intervall, som dekker alle de ulike antakelsene}
* Norge er som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilder: LSEG Datastream og Statistisk sentralbyrå

Nå noen år etter at de siste smitteverntiltakene ble fjernet, kan vi konstatere at mens amerikanske og norske husholdninger i betydelig grad ser ut til å ha brukt av sparepengene fra pandemien, har husholdningene på de britiske øyer og i euroområdet i liten grad gjort dette, se figur 2. Sverige skiller seg ut i denne sammenhengen ved at det egentlig aldri var noen ekstra sparing å snakke om der. Dette gjenspeiler blant annet at svenskene i mindre grad innførte strenge smitteverntiltakene våren 2020.

Mens Norge er en stor eksportør av energi, har USA vært om lag selvforsynt med energi de siste årene. De fleste andre europeiske land er derimot store importører av energi, og før krigen var dessuten Russland en viktig leverandør. Dette innebærer at krigen i Ukraina har hatt større konsekvenser for disse landene. Pessimismen og usikkerheten som krigen har skapt, kan være noe av forklaringen på at husholdningene har vært mindre villige til å bruke av sparepengene fra pandemien.

Uansett har spareforskjellene bidratt til de internasjonale vekstforskjellene de siste årene. BNP-veksten har vært særlig sterk i USA, men også Norge har hatt høyere vekst enn andre land, se figur 3.

Figur 3. BNP. Indeks. 2019 = 100

Kilder: LSEG Datastream og Statistisk sentralbyrå

Beregningene i figur 2 indikerer at husholdningene i euroområdet og i Storbritannia fortsatt har betydelige reserver igjen fra pandemien. Dette er imidlertid basert på sparetall fra nasjonalregnskapene, og disse tallene fanger ikke opp hvordan sparepengene har blitt plassert og hvordan verdiutviklingen har vært. I det følgende skal jeg se nærmere på dette.

Fra starten av 2020 ser det ut som de ekstra sparepengene i stor grad ble stående på konto. Beholdningen av kontanter og bankinnskudd økte nokså klart i flere av økonomiene, se oppe til venstre i figur 4. Siden har beholdningene avtatt, og også i euroområdet og Storbritannia – hvor sparingen har holdt seg oppe - er beholdningen nå om lag tilbake på samme nivå som før pandemien, målt som andel av BNP i løpende priser. Noe av forklaringen kan være at husholdningene etter hvert har valgt andre spareformer, men etter alt å dømme har det også vært viktig at den reelle verdien av innskuddene har falt ettersom prisveksten har vært mye høyere enn innskuddsrenten.

Et nærliggende alternativ til å sette sparepengene i banken er å nedbetale gjeld.  Renten på innskudd er normalt lavere enn lånerenten, og i det siste har også innskuddsrenten steget mindre enn lånerentene. Den viktigste grunnen til at gjelden utgjør en mindre andel av BNP enn i 2019 i alle økonomiene, er likevel trolig at prisveksten har vært høyere enn lånerentene, slik at den reelle verdien av gjelden har falt. I Norge er det ellers verdt å merke seg at en langvarig trend mot en økende gjeldsandel nå er snudd, se nede til venstre i figur 4.

Figur 4 Husholdningenes nettoformue. Utvalgte komponenter. Prosent av trend-BNP i løpende priser.

*Som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien i Norge.

Kilder: LSEG Datastream. OECD og Statistisk sentralbyrå

Et tredje sparealternativ er å kjøpe aksjer. Her svinger verdiene langt mer, men det har likevel vært forholdsvis gunstig å eie aksjer de siste årene. Mens både realverdien av bankinnskudd og gjeld har falt, har de viktigste børsindeksene steget mer enn det generelle prisnivået siden 2019, se figur 5. Det har imidlertid vært store forskjeller mellom landene – med USA og Storbritannia som ytterpunktene, se figur 5.

Figur 5 Reelle børsindekser. 2019 = 100

Kilde: LSEG Datastream

Samtidig er det variasjoner i hvilke typer aksjer husholdningene eier.  I USA er mesteparten av aksjene børsnoterte, mens unoterte aksjer dominerer blant europeiske husholdninger – noe som bidrar til større usikkerhet om de virkelige verdiene. I det svenske finansregnskapet baseres for eksempel verdsettelsen av unoterte aksjer på markedsutviklingen, mens disse aksjene føres til bokførte verdier i det norske finansregnskapet.

Følgelig er det ikke rett fram å sammenligne aksjeformuen mellom land, men de tilgjengelige tallene viser like fullt at husholdningenes aksjeformue er større enn den var i 2019 i alle økonomiene utenom Storbritannia, se til høyre i figur 4. Amerikanske husholdninger hadde den største aksjeformuen i utgangspunktet, og det er der oppgangen i aksjeformuen har vært størst, men det har også vært nokså god vekst i aksjeformuen til norske husholdninger. Nordmenn kjøpte relativt mye aksjer under pandemien, og i tillegg har kronesvekkelsen de siste par årene vært med på å heve verdien av husholdningenes utenlandske aksjer, målt i norske kroner.

Den siste spareformen jeg skal se på, er sparing i form av egen bolig. For mange husholdninger vil dette også være det viktigste formuesobjektet. Dessverre har vi ikke oppdaterte tall for boligformuen i alle økonomiene, men vi har tall for boligprisene. Her er forskjellene mellom økonomiene slående, se figur 6.

Figur 6 Reelle boligpriser. 2019 = 100

Kilder: LSEG Datastream og OECD

Mens boligprisene i USA reelt sett er rundt 30 prosent høyere enn de var i 2019, er de reelle prisene i Europa om lag like høy som de var den gang eller lavere. Det kan diskuteres om husholdningene egentlig blir rikere når boligprisene stiger, men de høyere boligverdiene kan gjøre det lettere å få lån, og på den måten legge til rette for lavere sparing.

Den sterke veksten i både boligpriser og aksjekurser kan derfor også være noe av forklaringen på den lave sparingen i USA i det siste. I Norge kan forbruksviljen ha blitt styrket av at husholdningene var forholdsvis heldige med aksjekjøp under pandemien samtidig som prisveksten har redusert den reelle verdien av gjelden, som i utgangspunktet var høy. Husholdningene i euroområdet og på de britiske øyer har spart mye, men samtidig plassert en nokså stor andel av sparepengene i bank, og i en periode med høy prisvekst har dette vært mindre gunstig.