Foreldrebanken: Hvordan boligmarkedet bidrar til at formue går i arv
I denne bloggen bruker vi mikrodata på norske husholdninger for å forstå viktigheten av foreldrebanken. Vi viser hvordan barn av relativt rike foreldre har høyere sannsynlighet for å bli boligeier og at de kjøper større boliger. Disse forskjellene i boligmarkedsutfall vedvarer over tid, og er en viktig forklaring på hvorfor formuesulikhet går i arv.
I mange land, blant annet i Norge, får mange unge økonomisk støtte av foreldrene selv etter de har flyttet hjemmefra. Dette gjelder spesielt i forbindelse med større investeringer som boligkjøp. I både Norge og USA rapporterer mer enn 40 % av boligeiere under 50 år at de har mottatt økonomisk støtte fra foreldrene for å kjøpe bolig. Denne støtten kan være avgjørende for å hjelpe unge mennesker inn på boligmarkedet, spesielt i et marked med stigende priser og høye inngangsbarrierer.
Men "foreldrebanken" er ikke tilgjengelig for alle. Selv om foreldre uavhengig av egen formue ønsker å hjelpe barna på boligmarkedet (figur 1a), er det først og fremst de som er relativt rike som kan gi slik støtte til barna (figur 1b).
Venstre: Hva slags motiv har foreldre for å støtte barna finansielt ut fra foreldrenes formue. Høyre: Faktisk finansiell støtte og til hvilket formål. Utvalg nordmenn. See Getz Wold et al (2024) for mer detaljer.
Disse forskjellene fører til store boliggap mellom barn av relativt rike og relativt fattige foreldre i Norge. I denne bloggen – hvor resultatene er utdypet og nærmere beskrevet i Getz Wold et al (2024) - bruker vi data på blant annet formue og boligmarkedsutfall for alle norske husholdninger og deres foreldre til å undersøke viktigheten av foreldrebanken i Norge.
Et av hovedfunnene er at forskjellene i boligmarkedet mellom barn av relativt rike og andre er store. I Figur 2 viser vi sannsynligheten for å være boligeeier ved fylte 30 år for barn med relativt sett rike vs. fattige foreldre. Den sorte, stiplete linjen er husholdninger med foreldre med foreldre som har formue over medianen. Den sorte, heltrukne linjen er de andre, det vil si formue under medianen. Barn med relativt rike foreldre har en betydelig høyere sannsynlighet for å være boligeier ved fylte 30. Faktisk er det slik at forskjellen i boligeierandel ved 30 år mot slutten av utvalgsperioden vår er på om lag 15 prosentpoeng. Boligeierskap er ikke den eneste forskjellen – for eksempel kjøper også barn med relativt rike foreldre dyrere boliger og i større grad gjeldsfinansierer kjøpene sine.
Det kan være mange bakenforliggende faktorer bak disse gapene. For eksempel er det en tendens til at barn av relativt rike foreldre har høyere inntekt selv, og dette kan være en forklaring på hvorfor det også er mer sannsynlig at de er boligeiere. Et viktig spørsmål er derfor hvor viktig foreldrebanken er sammenlignet med alle andre forskjeller mellom barn av relativt rike vs. andre foreldre. Ved hjelp av ulike statistiske metoder kan vi dekomponere boliggapene i tre ulike kanaler: Den første kanalen er foreldrebanken. Den andre kanalen er forskjeller i andre egenskaper ved foreldrene enn deres formue, for eksempel foreldrenes utdanning. Den tredje kanalen er forskjeller i relevante egenskaper blant husholdningene selv, for eksempel egen inntekt, formue og utdanning. Resultatet av dekomponeringen er slående: om lag halvparten av forskjellen i boligeierskap mellom barn av relativt rike foreldre vs. andre forklares av foreldrebanken. Foreldrebanken er altså omtrent like viktig som forskjeller i egenskapene blant husholdningene selv for å forklare forskjeller i boligmarkedet, se figur 2.
Y-aksen viser sannsynlighet for å være boligeeier ved fylte 30 år. Sort stiplet linje er husholdninger med foreldre med formue over medianen. Sort, heltrukken linje er de med foreldre med formue under medianen. Det gråblå området viser hvor mye av forskjellen mellom de to linjene som forklares av formue. Det rosa området viser hvor mye av forskjellen som forklares av husholdningenes egne egenskaper. Det mørkegrå området viser hvor mye av forskjellen som forklares av andre egenskaper ved foreldrene utover formue.
Disse boliggapene er viktige i seg selv. Samtidig kan de også bidra til at formue går i arv. Bolig er ikke bare et konsumgode, men også et investeringsobjekt. Boligprisene her hjemme og i andre land har historisk sett steget. Denne prisveksten, forsterket av at bolig ofte er et gjeldsfinansiert investeringsobjekt i en særklasse sammenlignet med andre investeringsobjekt, har bidratt til høy avkastning på norske husholdningers egenkapital. Samtidig vet vi også at bolig som oftest sammenfaller med boliglån, og at boliglån bidrar til at husholdninger sparer mer enn de uten lån. Boliggapene kan dermed bidra til at barn av rike foreldre opparbeider seg formue raskere enn barn av fattige foreldre både på grunn av høyere avkastning og på grunn av høyere sparing.
De siste 20 årene har barn i Norge med relativt rike foreldre hatt en 15 prosentpoeng større sannsynlighet for å selv havne i øvre halvdel av formuesfordelingen midt i livet. I artikkelen undersøker vi hvor viktig boliggapene har vært for å forklare denne sammenhengen. Vi viser hvordan boliggapene står for mer enn en fjerdedel av denne formuesoverføringen mellom generasjoner. Halvparten av denne effekten igjen kan tilskrives foreldrebanken direkte. For å forstå hvorfor rike foreldre får rike barn, er foreldrebanken like viktig som den samlede effekten av foreldrenes formue på barnas inntekt, utdanning, bosted og familieliv. Funnene i artikkelen viser dermed hvordan boligmarkedet – gjennom foreldrebanken – er en viktig kilde til at formue går i arv.
0 Kommentarer