Betalingsanmerkninger er et signal om at personlig økonomi er i ubalanse. Manglende betaling påfører den man skylder penger, et tap. Skyldner bærer på sin side med seg en negativ kreditthistorie som for eksempel kan begrense muligheten til å få lån senere.

Betalingsanmerkninger kommer i trinn. Første trinn er at en regning sendes til inkasso. Når gjeld har forfalt til betaling, kan kreditor engasjere et inkassobyrå for å hjelpe med å kreve inn pengene. Inkassobyrået sender et skriftlige varselbrev og forsøker å inndrive gjelden på vegne av kreditor.

Hvis inkassoprosessen ikke fører til betaling, kan kreditor gå videre med en utleggsbegjæring. Dette er en formell anmodning til namsmannen om å iverksette en utleggsforretning. Under utleggsforretningen undersøker namsmannen økonomiske forhold, og det kan bli beslaglagt verdier eller gjort utleggstrekk i lønn, trygd eller fremtidig arv for å dekke gjelden.

Gruppen med betalingsanmerkninger domineres av personer som har forbruksgjeld og ikke eier egen bolig

Norges Bank har nylig fått tilgang til informasjon om betalingsanmerkninger. Ved hjelp av avidentifiserte persondata kan vi koble informasjon om betalingsanmerkninger med informasjon om inntekt, gjeld og boligstatus (på grunn av forsinkelser i statistikken har vi betalingsanmerkninger fra inngangen til 2024, og gjeld og inntekt fra utgangen av 2022. Merk at vi har tatt ut de med 1 prosent høyest inntekt.)

Blant knappe fem millioner personer som leverte skattemelding for 2022, hadde om lag fire prosent enten inkasso eller utleggsforretning ved inngangen til 2024, se tabell 1. I snitt har personer med betalingsanmerkninger noe lavere inntekt enn befolkningen ellers. De som har inkasso har litt mindre gjeld, mens de som har utleggsbegjæring har litt mer i samlet gjeld enn de som ikke har betalingsanmerkning. Personer med betalingsanmerkninger er også gjennomgående relativt unge, og det er en overvekt av menn.

Tabell 1 Antall personer med og uten betalingsanmerkning og gjennomsnittlig alder, inntekt og gjeld i disse gruppene

Hvis vi deler befolkningen i fem like store inntektsgrupper, er den høyeste andelen av betalingsanmerkninger i den nest laveste gruppen, se figur 1. De med høyeste og laveste inntekt har færrest anmerkninger.

Figur 1 Andeler av populasjonen som har betalingsanmerkninger, delt i fem like store inntektsgrupper. Kilder: Experian og Norges Bank

To særlige kjennetegn ved personer som har betalingsanmerkninger er at de ikke har bolig, og at de har forbruksgjeld. Om lag halvparten av personene som har levert skattemelding, eier ikke egen bolig ifølge skattemeldingen. Denne gruppen utgjør nesten 85 prosent av alle med betalingsanmerkninger, se figur 2. Videre har 69 prosent av de med betalingsanmerkninger forbruksgjeld.

Figur 2 Personer med betalingsanmerkninger inndelt etter om de eier bolig, og om de har forbruksgjeld. Kilder: Experian og Norges Bank

Det er særlig i gruppen som har såkalte nedbetalingslån, det vil si lån uten pant og med høy rente og fast nedbetalingstid (til skille fra rammelån uten pant som typisk gis i forbindelse med et kredittkort), som har mange anmerkninger, se figur 3. Hver femte person som tilhører gruppen med mest forbruksgjeld, dvs. gjeld over median (26 000 kr), har minst én betalingsanmerkning. Andelen med betalingsanmerkninger i denne gruppen er mer enn ti ganger så stor som i gruppen som ikke har forbruksgjeld. Blant personer med store nedbetalingslån (over 90 000) har nesten 30 prosent betalingsanmerkninger.

Vi kan spekulere litt i hvorfor det er slik. Nedbetalingslån er en måte å refinansiere annen gjeld for personer som ikke har mulighet ta lån med pant i bolig. Forbruksgjeld i form av nedbetalingslån kan derfor være et tegn på at man har hatt problemer med å dekke sine utgifter over noe tid.

Figur 3 Andel med betalingsanmerkninger – fordelt etter nivå og type forbruksgjeld. Kilder: Experian og Norges Bank

Forbruksgjeld som misligholdes, selges ofte til et kreditthåndteringsselskap. om lag 20 prosent av forbruksgjelden holdes av et kreditthåndteringsselskap. Blant personer som har gjeld til et kreditthåndteringsselskap, har 2/3 minst én betalingsanmerkning. Vi har i tidligere analyser også sett nærmere på personer med mer enn ti forbrukslån og mer enn 1 million i samlet forbruksgjeld. Disse antas å være særlig utsatt for mislighold. Gruppen er ikke så veldig stor – den var ved utgangen av 2023 på litt over 6000 personer, men blant disse hadde åtte av ti betalingsanmerkninger ved begynnelsen av 2024.

Blant de som eier egen bolig, er det en tendens i retning av at høy gjeldsgrad (gjeld over inntekt, DTI) gir større sannsynlighet for betalingsanmerkninger. Andelen boligeiere som har betalingsanmerkninger øker ikke bare med gjeldsgrad , men også med belåningsgrad (lån over boligverdi, LTV).

Utlånsforskriften har krav om at gjeldsgraden skal være under 5 og belåningsgrad under 85. Litt under halvparten av boligeiere med betalingsanmerkninger er i brudd med minst ett av disse kravene, se figur 4.

Figur 4 Andel boligeiere med betalingsanmerkninger som er i brudd med kravene til gjeldsgrad (DTI) og belåningsgrad (LTV) i utlånsforskriften. Kilder: Experian og Norges Bank

Våre tall viser at betalingsanmerkninger er konsentrert hos personer som har forbruksgjeld, og som står utenfor boligmarkedet. Det er ikke de med lavest inntekt som har flest betalingsanmerkninger. En årsak kan være at denne gruppen ikke får tilgang til kreditt som de potensielt kan misligholde.

Gruppen med mest anmerkninger har inntekt litt under gjennomsnittet, de har ikke har bolig og de har et nedbetalingslån i en forbrukslånsbank. Bruk av forbruksgjeld kan forsterke et betalingsproblem. Forbruksgjeld har høy rente, og hvis man dekker utgifter med å ta opp slik gjeld, vil det fort kunne gjøre vondt verre.

Boligeiere har bedre mulighet til å få finansiering med lav rente, noe som gir bedre tid til å finne betalingsløsninger uten å gå til gjeldsordning. Unntaket er hvis man allerede har høy gjeld. Av nesten 200 000 personer med betalingsanmerkninger i Norge ved inngangen til 2024, er det bare om lag 15 000 personer – under åtte prosent – som eier bolig og har gjeldsnivå under kravene i utlånsforskriften.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.