Bedriftene i undersøkelsen er fra privat sektor utenom oljeselskaper, kraftselskaper, utenriksrederier og primærnæringer. Jeg ser på atferden til alle bedriftene samlet og fordelt på industribedrifter, oljeleverandører, tjenesteytere (med varehandel) og bygg- og anleggsbedrifter. «Oljeleverandører» er bedrifter hvor hovedaktiviteten er å selge spesialtilpassede produkter til oljeselskaper eller andre bedrifter i verdikjedene for olje og gass. Bedrifter innen «industri» og «tjenesteyting» er industri- og tjenestebedrifter utenom oljeleverandører. Undersøkelsen ble tatt opp i fjor høst. Andre funn fra undersøkelsen er omtalt i Erlandsen og Meyer (2023).

Mange investerer i klimarelaterte prosjekter

Resultatene viser at 44 prosent av bedriftene har investert i klimarelaterte prosjekter de siste årene. Enda flere – 56 prosent – planlegger å investere i slike prosjekter i 2023 til 2025. Hoveddelen av prosjektene er knyttet til utslippskutt i egen bedrift, se figur 1. Over 30 prosent har investert for å kutte egne utslipp de siste årene, og mer enn 40 prosent vil gjøre det frem mot midten av tiåret. Om lag halvparten så mange vil investere for å kunne levere (mer) til markeder som vokser som følge av klimaomstillingen. Kun 4-5 prosent av bedriftene investerer for å bli bedre rustet til å møte klimaendringer. Noen bedrifter innen reiseliv, eiendom og boligbygging melder om slike investeringer.  

De store industribedriftene – her definert som industribedrifter med minst 100 ansatte – er spesielt tilbøyelige til å investere i prosjekter som kutter utslipp fra egen aktivitet. Godt over 50 prosent av dem har investert i slike prosjekter den siste tiden – og mer enn 60 prosent vil gjøre det de neste årene, se figur 2. Dette gjenspeiler at (i) mange store industribedrifter har høye utslipp og (ii) nesten alle de store industribedriftene i utvalget har planer for å kutte egne utslipp frem mot 2030. Et flertall av de store oljeleverandørene har også planer for å investere i utslippsreduserende tiltak. Omfanget av slike investeringer er langt mindre – men klart økende – blant de små olje- og industribedriftene. Nesten 40 prosent av tjenesteyterne og 50 prosent av bygg- og anleggsbedriftene vil investere i utslippsreduserende prosjekter i 2023 til 2025. Resultatet for tjenesteyting må ses i lys av at tjenesteytere utenom transportsektoren har relativt lave utslipp.

Norske bedrifter er i ferd med å etablere virksomhet som vil tjene på klimaomstillingen, herunder virksomhet innen havvind, hydrogen, batterier, bioøkonomi, karbonhåndtering og grønn skipsfart. Bedrifter med bakgrunn fra oljeindustrien står bak mange av disse satsingene: De kan bruke sin erfaring og kunnskap inn i flere av de nye næringene, og de trenger flere ben å stå på etter hvert som oljevirksomheten går ned. Halvparten av de store oljeleverandørene i utvalget har investert for å kunne levere (mer) til markeder som vokser som følge av klimaomstillingen, se figur 3, og de vil fortsette å gjøre det i 2023 til 2025. En tredel av de øvrige olje- og industribedriftene vil investere i slike prosjekter de nærmeste årene. Bedriftene innen tjenesteyting og bygg og anlegg er mindre tilbøyelige til å foreta slike investeringer.

Klimaomstillingen øker de samlede investeringene i bedriftene

Selv om mange av bedriftene investerer i klimarelaterte prosjekter, betyr ikke det at de samlet sett investerer mer som følge av klimaomstillingen:

• En del bedrifter og prosjekter blir mindre lønnsomme, noe som isolert sett gir lavere investeringer. Spesielt vil omstillingen over tid føre til lavere investeringer i verdikjedene for olje og gass. Klimaendringene kan føre til lavere investeringer i deler av reiselivet og i noen andre sektorer.
• Bedrifter kan utsette investeringer dersom det ikke eksisterer tilfredsstillende nullutslippsløsninger i dag eller hvis det er usikkerhet om hvilke nullutslippsløsninger som vil være best på sikt.
• De klimarelaterte prosjektene kan fortrenge andre investeringsprosjekter.

Bedriftene sier imidlertid at klimaomstillingen gir økte investeringer (i egen bedrift) samlet sett. Over 40 prosent av dem sier at klimaomstillingen har ført til høyere samlede investeringer de siste årene, og over 50 prosent sier at klimarelaterte forhold vil ha positiv effekt på de samlede investeringene i 2023 til 2025. Kun 1½ prosent av bedriftene oppgir at investeringene dempes av klimarelaterte forhold i denne perioden.

Det er særlig de store olje- og industribedriftene som melder at investeringene påvirkes positivt av klimaomstillingen, se figur 4. Hele 80 prosent av de store industribedriftene sier at klimaomstillingen vil ha positiv effekt på de samlede investeringene i 2023 til 2025. Mange av de store oljeleverandørene melder det samme. Dette resultatet er trolig preget av oljeinvesteringene er ventet å øke mye frem mot 2025, og dermed ikke ser ut til å være særlig påvirket av klimaomstilling i den perioden jeg ser på.  

Kraft og politikk er viktig for klimainvesteringene

Bedriftene ble også spurt om faktorer som begrenser eller vil kunne begrense de klimarelaterte investeringene. Figur 5 viser svaralternativene og andelen bedrifter som krysset av for hvert alternativ. Andelene er basert på alle bedriftene som enten planlegger å investere i klimaprosjekter eller som krysset av for minst ett alternativ uten at de planlegger å investere i slike prosjekter – fordi investeringene begrenses. Rundt 80 prosent sier at de klimarelaterte investeringene begrenses eller vil kunne bli begrenset av minst én av faktorene i figur 5. De andre oppgir at de får gjennomført sine ønskede klimaprosjekter uten forbehold.   

Myndighetene prøver å stimulere til klimainvesteringer gjennom offentlig støtte, avgifter på utslipp, klimakrav i offentlige anbud/innkjøp og annen klima-, energi- og næringspolitikk. Dette har utløst en rekke klimaprosjekter. Nesten 50 prosent av bedriftene sier likevel at utilstrekkelig politikk har begrenset eller vil kunne begrense de klimarelaterte investeringene. Inflation Reduction Act (IRA) har trolig ført til at politikk er enda viktigere for disse investeringene nå enn da undersøkelsen ble tatt opp i august i fjor. Noen bedrifter, blant annet Freyr og Corvus, har varslet at de trolig vil investere mindre i Norge (og mer i USA) enn tidligere planlagt med mindre regjeringen kommer med bedre støtteordninger som svar på IRA. Et slikt svar er ventet i løpet av kort tid.

Tilgang på ren og rimelig kraft er også viktig for klimainvesteringene. Nesten 40 prosent av bedriftene sier at høy kraftpris og/eller dårlig tilgang på kraft har begrenset eller vil kunne begrense investeringene i klimaprosjekter. Dårlig kapasitet i strømnettet har vært et problem for planlagte prosjekter på Vestlandet i lengre tid. Flere prosjekter i Nord-Norge fikk avslag på søknader om tilkobling til strømnettet tidligere i år.

Prisene på investeringsvarer økte mye fra 2020 til høsten 2022. Samtidig ble tilgangen på investeringsvarer dårligere som følge av forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Over 30 prosent av bedriftene sier at høye investeringspriser og/eller dårlig tilgang på investeringsvarer har begrenset eller vil kunne begrense klimainvesteringene. Problemene i forsyningskjedene har avtatt etter at undersøkelsen ble tatt opp, men prisene på investeringsvarer har fortsatt å øke. Det har bidratt til at noen klimaprosjekter har blitt utsatt eller stanset.

En del bedrifter melder at investeringene kan bli begrenset av tilgangen på arbeidskraft i egen bedrift eller i byggenæringen. De har trolig bedre tilgang på arbeidskraft nå enn da undersøkelsen ble tatt opp i fjor høst, se figur 3 i nasjonal rapport 2/2023 fra Regionalt nettverk.

Nesten 30 prosent av bedriftene sier at tilgang på finansiering er eller kan bli en begrensende faktor for klimainvesteringene, mens nesten 20 prosent melder at høye finansieringskostnader kan begrense slike investeringer. Renteøkningen det siste året kan ha ført til at høye finansieringskostnader har blitt en viktigere begrensende faktor for klimainvesteringene.

Diskusjonen over kan tilsi at utsiktene for norske klimainvesteringer er svekket siden i fjor sommer. Mange prosjekter går imidlertid som planlagt – og flere bedrifter har lansert planer for nye klimaprosjekter det siste året, blant annet innen hydrogen og batterier.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.