Bankene er den viktigste kilden til kreditt for husholdninger og små og mellomstore foretak. Klimaendringene blir beskrevet som den største utfordringen vi står overfor i dagens samfunn og de påvirker allerede husholdninger og foretak gjennom mange kanaler. Bankenes vurderinger av klimarisiko og effekten på utlånsbetingelser kan ha stor betydning for kredittilbudet i årene som kommer.

Informasjonen ble hentet inn i forbindelse med Norges Banks utlånsundersøkelse, som omfatter de ti største bankene i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført tidlig i oktober 2023. Undersøkelsen ble fulgt opp med samtaler med flere av bankene som deltok.

Bankene ønsker å bidra til omstilling

Alle bankene som er en del av utlånsundersøkelsen har etablerte klimamål, som netto null klimagassutslipp for bankens utlån innen 2050. De fleste bankene har mål om kutte utslipp på tvers av næringer, men så langt er det bare etablert konkrete utslippsmål for et utvalg av næringene, se figur 1. Næringer hvor flest banker har konkrete mål er typisk også næringene med størst andel utlån, som bolig og næringseiendom, eller næringer som utgjør en stor andel av bankenes samlede utslipp, som industri, shipping, olje og gass og offshore og fiske, oppdrett og jordbruk. Flere banker jobber aktivt med å etablere konkrete utslippsmål for sin utlånsportefølje, selv om noen av bankene ga uttrykk for at dette er vanskelig så lenge utslippsdata er mangelfulle og av dårlig kvalitet. Bare i løpet av denne høsten vil antallet banker som har konkrete mål i flere næringer, øke.

Figur 1 Har banken konkret mål om å redusere klimagassutslipp for utlån til denne næringen fram mot 2030? Svarandel. Prosent.

Bankene kan oppfylle sine klimamål på to måter – ved å redusere utlån til foretak som har høye utslipp, eller ved å bidra til at foretak med høye utslipp reduserer sine utslipp. For de fleste næringene er bankenes svar entydige – deres oppgave er å bidra til omstilling i næringen ved å støtte kundenes reduksjon av klimagassutslipp, se figur 2. Flere banker gir uttrykk for at de har et særlig ansvar for å bidra til omstilling i sin region og at de har et ansvar for å bevisstgjøre sine kunder om hva omstillingen krever. Sen omstilling kan både ha negative effekter for foretaket og for andre kunder i nærområdet. I tillegg må bankene konkurrere om nye attraktive kunder som har klart å redusere sine utslipp.

Det er ett unntak når det gjelder hvordan klimagassutslipp skal reduseres – og det er olje, gass og offshore. I denne næringen er det flere banker som ønsker å redusere sin eksponering. Noen banker har allerede små eller ingen utlån til denne næringen. En bank som ønsket å redusere eksponeringen mot olje, gass og offshore, ønsket samtidig å opprettholde kundeforholdet til eksisterende kunder i næringen. 

Figur 2 Hvordan skal klimagassutslipp reduseres i bankens utlån til denne næringen? Svarandel. Prosent.

Risikovurderingen skjerpes ved å inkludere klimarisiko

Behovet for omstillingen til lavutslippsøkonomi – overgangsrisiko – har påvirket risikovurderingen det siste året. Nesten alle bankene vurderer at overgangsrisiko har ført til en strengere risikovurdering på tvers av de fleste næringer, se figur 3. Den viktigste effekten kommer gjennom at bankene nå systematisk tar inn en ESG-modul i kredittvurderingen (ESG står for «environmental, social and governance», og viser til at man skal vurdere risiko i eksponering mot miljø, samfunn og styring). Dette gjelder typisk for alle lån over en viss størrelse, normalt 5-10 millioner kroner. Unntakene er tjenesteyting og varehandel, hvor flere banker mener at omstillingen ikke er viktig.

Noen banker mener det også har vært en reell økning i kredittrisiko, ikke bare en endring i hva bankene vurderer. For næringseiendom, shipping og olje, gass og offshore er det en gruppe banker som mener risikoen nå øker betydelig. For eiendom er det særlig usikkerhet om EUs direktiv for energieffektivitet. Direktivet vil sette strengere energikrav til bygg, og kan bety at bygg med svak energimerking må oppgraderes betydelig. Noen banker gir uttrykk for at de nå er mer skeptiske til nye kunder innen for eksempel næringseiendom og shipping som ikke er tilstrekkelig forberedt på nye klimakrav.

Fysisk risiko er knyttet til konsekvensene av at klimaet er i endring. Her ser bildet litt annerledes ut. Et flertall av bankene mener at fysisk risiko ikke påvirker risikovurderingen innen industri, varehandel og tjenesteyting, se figur 4. Derimot mener de fleste bankene at fysisk risiko har påvirket risikovurderingen innenfor eiendom og bygg og anlegg noe eller betydelig.

Bankene bruker både pisk og gulrot

Bankene gir blandede tilbakemeldinger på hvorvidt omstilling til en lavutslippsøkonomi har påvirket lånebetingelsene det siste året, se figur 5. Enkeltbanker har svart at det er betydelig innstrammende effekt på næringseiendom (som følge av usikkerhet om krav om energieffektivisering), shipping og for olje, gass og offshore. På den annen side rapporterer flere banker om at overgangsrisiko gir bedre lånebetingelser, særlig innenfor kraft og fornybar energi. Det har sammenheng med at det er i denne næringen bankene melder at de har mye grønne lån – flere banker oppgir at over 80 prosent av utlånene til denne næringen er definert som grønne. Status som grønne lån gir bedre betingelser og bidrar til å lette lånebetingelsene. Også for bolig og næringseiendom mener noen banker at grønne lån bidro lettende. Norges Banks Regionale Nettverk har tidligere funnet at det i stor grad er foretak i de samme næringene som rapporterer at klimaforhold påvirker deres lånebetingelser.

Flere banker ga uttrykk for at de ikke kan påta seg nye lån fra kunder som ikke tar klima på alvor. Noen banker la vekt på at når andre banker reduserer sin eksponering mot klimarisiko, er det viktig å gjøre gode analyser, slik at man ikke ender med å overlaste porteføljen med foretak som er sent ute i omstillingen.

Fysisk risiko har foreløpig liten effekt på lånebetingelsene, se figur 6. Det kan ha sammenheng med at direkte tap som følge av naturskade i all hovedsak er dekket av forsikring, slik at bankenes direkte risiko blir lav. Man skal merke seg at noen banker rapporter om strammere lånebetingelser som følge av fysisk risiko innenfor fiske, oppdrett og jordbruk – næringer som kan rammes hardt av nye værfenomener.

Omstillingen har noe effekt på etterspørselen

Klimaomstilling krever nye investeringer. Regionalt nettverk rapporter at 40 prosent av foretakene mente investeringene nå trekkes opp av klimarelaterte forhold. Det er likevel grunn til å tro at de store investeringene fremdeles ligger frem i tid. Foreløpig rapporter bankene at overgangsrisiko har moderat effekt på etterspørselen etter lån, se figur 7. Unntaket er etterspørselen fra kraft og fornybar energi, hvor flere banker rapporter om noe eller betydelig etterspørselsvekst. I olje, gass og offshore ser bankene en negativ effekt på etterspørselen. På oppfølgingsspørsmål sier bankene at selv om klimaomstilling stadig får mer oppmerksomhet, er investeringene til grønne formål fortsatt små sammenliknet med totale investeringer, men at de forventer at andelen vil øke over tid.

For fysisk risiko er det nesten ingen effekt på etterspørselen, se figur 8. Gjennomgående sier bankene at tiltak for å hindre fysiske klimaendringer foreløpig ikke har manifestert seg i mer låneetterspørsel. Også her forventer flere banker at dette vil endre seg fremover.

Venter større endringer fremover

Alle bankene i utlånsundersøkelsen rapporter at de har klimamål og at klima har betydning for deres risikovurderinger. Bankene har så langt vært særlig opptatt av endringene i eiendom – hvor de har store utlån – og innenfor næringer som har store utslipp, som shipping og olje, gass og offshore. Effektene på lånebetingelser er så langt moderate. I noen næringer kan bruk av blant annet grønne lån gi bedre betingelser. Faktiske endringer i låneetterspørsel på grunn av klimaomstilling er så langt små, men på oppfølgingsspørsmål oppga flere banker at de venter større endringer i årene som kommer. Flere banker gir også uttrykk for at det blir viktig å posisjonere seg så man får del i denne markedsveksten.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.