Sterk vekst i foretakenes samlede bankinnskudd fra 2019 til 2022

Foretak holder bankinnskudd først og fremst for å sikre likviditet til løpende betalinger. Siden både priser og økonomien vokser over tid, er det naturlig at innskuddene også øker over tid. Midlertidig høyere innskudd kan forekomme ved midlertidig økt inntekt, usikkerhet om økonomien og investeringer eller i påvente av høye utbytte- eller skattebetalinger. Vedvarende høye innskudd er imidlertid lite lønnsomt for aksjonærene siden pengene som regel kan gi høyere avkastning andre steder.

Bankinnskuddene til norske ikke-finansielle foretak har økt markert de siste årene. Innskuddene økte nominelt med om lag 24 prosent i 2020, 19 prosent i 2021 og 7 prosent i 2022, se figur 1. Det er betydelig mer enn den gjennomsnittlige årsveksten på rundt 4 prosent før koronapandemien, og også klart mer enn den generelle prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) i samme periode.

Noen næringer har hatt sterkere innskuddsvekst enn andre. I denne bloggen ser vi nærmere på hvilke næringer som har økt bankinnskuddene mest og hvorfor.

Figur 1: Betydelig sterkere vekst i bankinnskudd enn KPI fra 2019 til 2022

Bankinnskudd fra regnskapstall. Ikke-finansielle foretak. Indeks. 2015 = 100. 2013 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Økte bankinnskudd i 2020 henger sammen med gode resultater

De fleste næringer økte bankinnskuddene sine i 2020, se figur 2. Generelt sett kan den sterke innskuddsveksten ses i sammenheng med smitteverntiltakene som begrenset utenlandsreiser, grensehandel og utenlandskonsum, og dermed reduserte «lekkasjen» av penger til utlandet. Samtidig ønsket foretakene trolig å holde mer likvide buffere i en tid preget av stor økonomisk usikkerhet. Støtteordninger fra myndighetene, som omtales i Norges Bank Staff Memo 3/2021, bidro også med tilførsel av likviditet til foretakssektoren, men vi finner ikke en klar sammenheng mellom hvilke næringer som mottok mest støtte og hvilke næringer som økte bankinnskuddene mest.

Figur 2: Mange næringer økte bankinnskuddene i 2020

Bankinnskudd fra regnskapstall. Ikke-finansielle foretak. Milliarder kroner. 2019 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet og Norges Bank

Bankinnskuddene økte mye i varehandelen i 2020, med en vekst på nesten 40 prosent. Det hang sammen med en markant økning i inntjeningen på om lag 50 prosent, målt ved EBITDA (driftsresultat før av- og nedskrivning), se figur 3. Den økte inntjeningen kan knyttes til endringer i forbruksmønsteret under pandemien, der kjøp av varer økte, mens kjøp av tjenester falt. Husholdningsrettede tjenesteytere som hoteller, restauranter og frisører ble hardt rammet av koronapandemien og måtte enten stenge eller redusere aktiviteten betydelig. Det resulterte i nesten 40 prosent lavere inntjening og svak vekst i bankinnskuddene i denne næringen i 2020. Inntjeningen bedret seg i 2021 og innskuddsveksten økte da mye.

I 2020 økte ikke bare varehandelen, men også næringslivsrettet tjenesteyting og industrien, bankinnskuddene betydelig (figur 2). Det kan knyttes til både gode resultater og fall i investeringene, og at industrikjemper som Norsk Hydro og Yara økte bankinnskuddene kraftig, blant annet for å legge seg opp en buffer mot økonomisk usikkerhet under pandemien.

Figur 3: Økte bankinnskudd for varehandelen under pandemien henger sammen med gode resultater

Bankinnskudd og EBITDA fra regnskapstall. Ikke-finansielle foretak. Årsvekst. Prosent. 2019 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet og Norges Bank

Energiselskaper har drevet utviklingen i bankinnskuddene etter 2020

Fra 2021 er det olje- og kraftselskaper (heretter energiselskaper) som har drevet den sterke veksten i foretakenes bankinnskudd. I resten av næringene økte ikke bankinnskuddene mer enn den generelle prisutviklingen fra 2021, se figur 4. Bankinnskuddene til energiselskapene har nesten tredoblet seg fra 2020 til 2022, og store selskaper som Equinor, Statkraft og Aker BP står for over halvparten av denne veksten.

Figur 4: Energiselskaper står for økningen i bankinnskudd utover generell prisvekst etter pandemien

Bankinnskudd i alle banker fra regnskapstall. Deflatert med KPI. Ikke-finansielle foretak. Indeks. 2015 = 100. 2013 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Figur 5 viser at den sterke veksten i energiselskapenes bankinnskudd henger sammen med svært god inntjening som følge av høye energipriser i denne perioden. Energiselskapene har mer enn tidoblet inntjeningen sin, målt ved EBITDA, fra 2020 til 2022, og foretak som driver utvinning av olje og gass sto for den største økningen.

Figur 5: Økte bankinnskudd for energiselskaper etter pandemien henger sammen med gode resultater

Bankinnskudd og EBITDA fra regnskapstall. Ikke-finansielle foretak. Årsvekst. Prosent. 2019 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet og Norges Bank

Foretakenes årsregnskaper for 2023 vil ikke foreligge før i 2024, men statistikken «Banker og kredittforetak» fra Statistisk sentralbyrå (heretter bankstatistikken) viser at de samlede foretaksinnskuddene har falt så langt i år, se figur 6. Bankstatistikken viser bankinnskudd i norsk banksektor, mens regnskapstallene også inkluderer blant annet bankinnskudd i utlandet. Det er likevel god historisk sammenheng mellom datakildene. Så langt i år har foretakenes samlede bankinnskudd falt med 9 prosent, og med det er økningen i innskudd fra 2022 barbert bort.

Figur 6: Bankinnskuddene har falt i 2023

Bankinnskudd i norsk banksektor fra bankstatistikken. Milliarder kroner. Ikke-finansielle foretak. Jan. 2019 – sep. 2023

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det er flere forhold som tyder på at det er energiselskapene som driver nedgangen i bankinnskudd. Lavere energipriser i år sammenlignet med i fjor gir reduserte overskudd hos energiselskapene i år, noe som bremser videre akkumulering av bankinnskudd. Flere energiselskaper betaler dessuten høye utbytter og skatter etter sterk inntjening i fjor og økte skattesatser for kraftnæringen. Veksten i energiselskapenes avsatte utbytter var svært høy i 2022 sammenlignet med andre næringer, se figur 7. Våre funn er i tråd med at det har vært rekordhøye utbyttebetalinger fra noterte aksjer i første halvår i år. De største mottagerne av disse utbyttene var staten og utlandet. Det er de største aksjonærgruppene i Equinor, og Statkraft er heleid av staten.

Figur 7: Energiselskapene har satt av store utbytter etter pandemien

Avsatte utbytter fra regnskapstall. Ikke-finansielle foretak. Årsvekst. Prosent. 2019 – 2022

Kilder: Brønnøysundregisteret, Dun & Bradstreet og Norges Bank

Oppsummering

Under pandemien i 2020 steg foretakenes bankinnskudd markert i mange næringer. Det henger trolig sammen med både et ønske om å holde mer likvide buffere og støtteordninger fra myndighetene. Enkelte næringer, som varehandelen, hadde svært gode resultater, noe som bidro til sterk innskuddsvekst i disse næringene. Etter 2020 har det vært sterk innskuddsvekst i energiselskapene. I øvrige næringer har veksten i innskudd stoppet opp. Så langt i år har bankinnskuddene falt noe, som i stor grad kan forklares med økte utbyttebetalinger fra energiselskapene.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.