Hvem sparte, og hva sparte husholdningene i under pandemien?
Husholdningenes finansielle sparing økte mye i alle husholdningsgrupper etter koronautbruddet i 2020. Likevel sto de ti prosent rikeste for mesteparten av økningen. Først økte bankinnskuddene mye, deretter tok verdipapirer over. Et særtrekk ved pandemiårene er at omslaget i nettofinansinvesteringene hovedsakelig skjedde som følge av oppbygging av finansformue, og ikke som følge av redusert gjeldsopptak.
Husholdningenes sparing består av to komponenter, nettofinansinvesteringer og nettorealinvesteringer. Nettofinansinvesteringene økte mye under pandemiårene 2020-2021. Her ser vi på hva som var spesielt ved husholdningenes finansielle sparing i disse årene, hvilke husholdninger som sparte og hva de sparte i.
Når husholdningene øker sine bankinnskudd eller kjøper andre finansobjekter, som aksjer, investerer de i finansformue. Finansformuen kan imidlertid øke både som følge av slike finansinvesteringer eller som følge av at finansobjekter går opp i verdi, for eksempel ved økte aksjekurser. En økning i finansformuen som følge av økte aksjekurser regnes ikke som en finansinvestering. Finansinvesteringer er endringen i finansformue utenom kursgevinster og -tap. Differansen mellom finansinvesteringer og endringen i gjeld gir nettofinansinvesteringer (finansiell sparing). Boligkjøp er en realinvestering. Boligkjøp som finansieres ved gjeldsopptak og oppspart finansformue, vil i liten grad slå ut i samlet sparing. Den positive sparingen i bolig går mot den negative finansielle sparingen.
I denne analysen bruker vi tall på husholdningsnivå fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for perioden 2007-2021 fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken gir grunnlag for å studere nettofinansinvesteringer på husholdningsnivå og relativt detaljert etter finansobjekt. For en nærmere omtale av beregningene se Lindquist og Riiser (2023).
Før pandemien var økningen i gjeld større enn sparingen i finansformue
Før pandemien bygget husholdningene opp finansformue ved finansinvesteringer, men økningen i gjeld var enda større, se figur 1. Under pandemien var muligheten til å bruke penger begrenset, og finansinvesteringene økte betydelig. Finansinvesteringene var så høye at de oversteg gjeldsopptaket, og nettofinansinvesteringene snudde fra å være negative til å bli positive, se figur 2. Et særtrekk ved pandemiårene 2020 og 2021 er at dette omslaget i nettofinansinvesteringene hovedsakelig skjedde som følge av den betydelige oppbyggingen av finansformue. Tidligere, som under bankkrisen på 1990-tallet, har slike omslag i stor grad kommet som en følge av redusert gjeldsopptak.
Figur 1. Husholdningenes finansinvesteringer og endring i gjeld. Prosent av disponibel inntekt. 2008 – 2021
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Figur 2. Husholdningenes nettofinansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt. 2008 – 2021
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Sparingen økte i alle typer finansobjekter
Innenlandske bankinnskudd dominerer husholdningenes finansinvesteringer, se figur 3. Under pandemien investerte husholdningene mye i bankinnskudd, men også i fond og verdipapirer. Generelt ble det investert bredt i alle finansielle objekter, og investeringene ble ikke finansiert ved nedsalg i enkelte objekter. Dette gjelder også når ser på grupper av husholdninger. Den betydelige økningen i verdipapirer som ikke er registrert ved Verdipapirsentralen (VPS) i 2021 kommer vi tilbake til.
Figur 3. Finansinvesteringer etter finansobjekt1. Milliarder kroner. 2008 – 2021
1 Verdipapirer (ikke) VPS er verdipapirer (ikke) registrert ved Verdipapirsentralen.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Alle investerte mer, men de rikeste «sprengte skalaen»
Vi deler husholdningene i ti like store grupper etter stigende finansformue. De fleste gruppene har negative nettofinansinvesteringer i perioden 2008-2021, se figur 4. Det er bare de med de høyeste finansformuene, som har positive nettofinansinvesteringer i flere av årene. Under pandemien økte nettofinansinvesteringene i alle formuesgrupper, men var likevel fortsatt negative for de fleste. Økningen i nettofinansinvesteringer i den gruppen med høyest finansformue var klart størst og uten sidestykke i datasettet vårt. I gruppe 8 og 9 snudde nettofinansinvesteringene fra å være negative til å bli positive i løpet av pandemien. Blant de med lav til midlere finansformue, gruppe 1-6, ble nettofinansinvesteringene betydelig negative igjen allerede i 2021.
Figur 4. Husholdningenes nettofinansinvesteringer etter finansformuesgruppe (desil). Milliarder kroner. 2008 – 2021
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Finansformuen er konsentrert til gruppe 10, og husholdningene i denne gruppen eier over 70 prosent av den samlede finansformuen, se figur 5. De eier en betydelig andel av alle poster, og for verdipapirer ikke registrert ved VPS er deres andel hele 96 prosent. Samtidig har de en liten andel av den samlede gjelden. Denne formuesgruppen mottar mesteparten av det samlede aksjeutbyttet. I år med høye utbytter kan deres nettofinansinvesteringer øke mye og dra de samlede nettofinansinvesteringene betydelig opp, som i 2021. Store svingninger i aksjeutbytte er ofte skattemotivert. Både en varslet økning i skatt på aksjeutbytte fra 2022 og visse restriksjoner på utbetaling av utbytte under pandemiåret 2020 kan ha bidratt til de store utbetalingene i 2021.
Figur 5. Finansformue1, gjeld og aksjeutbytte i husholdninger i finansformuesgruppe (desil) 10. Prosent av samlet beløp for alle husholdninger. 2021
1 Verdipapirer (ikke) VPS er verdipapirer (ikke) registrert ved Verdipapirsentralen.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Figur 6. Nettofinansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt. Husholdninger etter finansformuesgruppe (desil). 2008 – 2021
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Raskt tilbake til en mer normal spareadferd for de fleste
Ser vi på nettofinansinvesteringer i forhold til disponibel inntekt, er det en todeling i økonomien, se figur 6. Mens nettofinansinvesteringene fortsatte å øke i de høyere formuesgruppene i 2021 sammenlignet med 2020, falt de i de lavere til midlere formuesgruppene (gruppe 1-6). Fallet var imidlertid fra et uvanlig høyt nivå og kan ses på som en tilbakevending til en mer normal spareadferd.
Våre beregninger bygger på enkelte antagelser. Verdsettingsmetoden for verdipapirer ikke registrert ved VPS kan føre til at våre anslag overvurderer investeringer i dette objektet. For å sjekke robustheten av resultatene, har vi beregnet nettofinansinvesteringer eksklusive disse verdipapirene, se figur 7. Hovedkonklusjonene er robuste.
Figur 7. Husholdningenes nettofinansinvesteringer etter finansformuesgruppe (desil). Milliarder kroner. 2008 – 2021
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.
0 Kommentarer
Kommentarfeltet er stengt