Norges Bank utfører viktige oppgaver på vegne av fellesskapet og er avhengig av tillit fra befolkning og myndigheter for å bevare legitimitet som institusjon. I Norges Banks strategi for de neste tre årene, strategi25, slås det fast at for å lykkes med samfunnsoppdraget må sentralbanken være åpen, tydelig og tilgjengelig. Beslutninger om styringsrenten påvirker økonomien til mange norske husholdninger og bedrifter. Derfor er det i pengepolitikken særlig viktig å begrunne rentebeslutninger på en forståelig måte. Åpen og god kommunikasjon er også i seg selv et viktig element i pengepolitikken som kan bidra til å stabilisere økonomien, se for eksempel Solberg (2019). Hvis husholdninger og bedrifter kjenner til hvordan økonomien vil utvikle seg og hva sentralbanken vil gjøre for å stabilisere den, blir de mindre usikre og kan lettere ta avgjørelser om forbruk, investeringer, låneopptak, sparing osv. 

I likhet med mange andre sentralbanker, har Norges Bank over flere år jobbet med å kommunisere bedre i pengepolitikken. For å lykkes med kommunikasjonen, er det avgjørende at folk har tillit til Norges Bank. Det vil si at de stoler på at det banken sier, er sant, og at banken, i tråd med sitt mandat, tar beslutninger til beste for fellesskapet. Det er også en fordel å kjenne til hva folk vet om for eksempel pengepolitikk og økonomiske sammenhenger. Det gjør det lettere å finne formuleringer og begreper som man kan regne med at blir forstått. Høsten 2022 utførte Norges Bank derfor en spørreundersøkelse i befolkningen der kjennskapen til pengepolitikken og økonomiens virkemåte ble kartlagt. Det ble også stilt spørsmål om tilliten til Norges Bank og til utøvelsen av pengepolitikken. I dette blogginnlegget gjengir jeg noen av de mest interessante resultatene fra undersøkelsen og noen mulige tolkninger av dem.

Undersøkelsen ble gjennomført ved å stille et sett med ekstra spørsmål til husholdningene i Norges Banks forventningsundersøkelse i tredje kvartal 2022. Det er Ipsos som utfører undersøkelsen på vegne av Norges Bank, og blant husholdningene er det om lag 1000 personer som intervjues per telefon.

En av tre vet at prisstabilitet er hovedoppgaven i rentesettingen

Norges Banks hovedoppgave i pengepolitikken er å sikre lav og stabil inflasjon. Samtidig skal Norges Bank bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

I undersøkelsen fikk respondentene spørsmål om hva som er Norges Banks hovedoppgave. De fikk flere svaralternativer. «Å sikre lav og stabil prisvekst» var det alternativet som fikk høyest svarprosent med rundt 30 prosent, se figur 1. Mange svarte også at hovedoppgaven var «å sikre en stabil kronekurs». Utviklingen i kronekursen har betydning for prisveksten, og dermed også for pengepolitikken. Det kan være grunnen til at mange tror at å sikre stabil kronekurs er hovedoppgaven til Norges Bank, men det kan også ha sammenheng med at Norges Bank hadde valutakursmål i pengepolitikken før inflasjonsmålet ble innført i 2001. En del svarte også «å sikre høy og stabil aktivitet i økonomien», noe som også er en viktig målsetning for Norges Bank. Det var svært få som svarte at hovedoppgaven er å sikre at bankene tjener mest mulig penger, noe som ikke ligger innenfor Norges Banks ansvar. 

I og med at Norges Bank ikke har gjort denne typen undersøkelse tidligere og vi heller ikke kjenner til at sentralbanker i andre land har gjort det, er det lite å sammenligne resultatene med. Det gjør det vanskelig å bedømme om det er mange eller få når en av tre kjenner til at prisstabilitet er hovedoppgaven. Etter planen skal det gjennomføres en ny undersøkelse høsten 2023.

Mange svarer at inflasjonsmålet er mellom 1 og 3 prosent

Da inflasjonsstyring ble innført i Norge i 2001, var målet en årsvekst i konsumprisene på 2,5 prosent. Siden 2018 har vi hatt et inflasjonsmål på 2 prosent. I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om folks kjennskap til inflasjonsmålet.

Etter at respondentene hadde svart på hva de mente var oppgavene til Norges Bank fikk de oppgitt at hovedoppgaven i rentesettingen er lav og stabil prisvekst. De ble deretter spurt om de visste hva målet for prisveksten var. Uten svaralternativer svarte 1 av 6 at målet var 2 prosent. Om lag halvparten sa de ikke visste hva målet var, men blant de som oppga et tall, lå over 80 prosent av svarene mellom 1 og 3 prosent. 

For en sentralbank som driver inflasjonsstyring, vil godt forankrede inflasjonsforventninger bidra til å unngå store og langvarige avvik fra inflasjonsmålet. Dersom det er tillit til at sentralbanken gjør jobben sin og holder prisveksten nær målet over tid, vil trolig også inflasjonsforventningene holde seg stabile, i alle fall de mer langsiktige. Undersøkelsen viser at om lag 40 prosent av befolkningen vet at inflasjonsmålet ligger mellom 1 og 3 prosent. Det er en fordel at folk kjenner til hva måltallet for inflasjonen er, men det er trolig ikke avgjørende å vite at målet er akkurat 2 prosent for at forventningene skal holde seg lave og stabile.

Økt rente, høyere prisvekst?

Norges Bank er opptatt av at folk skal forstå hvorfor renten settes opp eller ned, og i undersøkelsen ønsket banken å måle i hvilken grad folk vet hvordan renten virker inn i økonomien. Respondentene ble bedt om å ta stilling til ulike påstander om effekter av økte renter, se figur 2. 

Et interessant resultat var at over halvparten av de spurte mente at prisveksten ville øke hvis renten ble satt opp, motsatt av hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker at renten virker. Dette funnet kunne i verste fall tyde på at mange hadde en oppfatning om at renteøkningene det siste året ville forsterke problemene med den høye prisveksten. En annen tolkning er at folk har svart det de faktisk har observert. Siden det tar tid før man ser virkningene av renten på prisveksten, vil ofte økte renter sammenfalle med høy prisvekst. Ifølge prognosene i siste Pengepolitisk rapport vil prisveksten snart begynne å avta, men den vil ikke være tilbake nær målet før i 2026. Det er flere år etter den første renteøkningen høsten 2021. Det lange tidsetterslepet kan gjøre det vanskelig for folk å se sammenhengen mellom endringene i renten og utviklingen i prisveksten, og tilsier at det har vært, og fortsatt vil være, behov for en tydelig kommunikasjon fra Norges Banks om at formålet med renteøkningene er å dempe prisveksten.

De øvrige svarene indikerer at folk i større grad har kjennskap til hvordan renten påvirker arbeidsledighet, kronekurs og – særlig – forbruket.

Høy grad av tillit

Helt til slutt i undersøkelsen ble det stilt noen spørsmål om tilliten til Norges Bank. Resultatene viser at folk har tillit til Norges Bank som institusjon, se figur 3. Det var også av interesse å finne ut hva folk mente om utøvelsen av pengepolitikken, se figur 4. Svært mange mente at Norges Bank tar beslutninger om styringsrenten som er til det beste for samfunnet og norsk økonomi. At det er høy grad av tillit mens det er mer begrenset kunnskap om oppgavene, er i tråd med tilsvarende undersøkelser av andre sentralbanker.

Undersøkelser av tillit til andre sentralbanker viser at graden av tillit kan variere over tid. Studier gjort på europeiske data viser at tilliten til sentralbanker kan falle mye under nedgangstider og bankkriser, se for eksempel Bursian og Fürth (2015). Blant annet opplevde Den europeiske sentralbanken et kraftig fall i tilliten under finanskrisen som det tok tid å gjenopprette. Innretningen av pengepolitikken kan trolig også påvirke graden av tillit. Det siste året har det vært mye debatt i media om pengepolitikken her i Norge, og mange har kritisert Norges Banks rentesetting. Mange har fått strammere økonomi som følge av høy prisvekst og økte renter. Den kommende undersøkelsen til høsten kan gi informasjon om dette har påvirket tilliten til Norges Bank.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.