Fordi det tar tid for arbeidssøkere og arbeidsgivere å finne hverandre, må vi alltid regne med at en viss andel av arbeidsstyrken står uten jobb. Det er viktig å forstå hvilken arbeidsledighet som følger av slike friksjoner, da det påvirker den potensielle sysselsettingen: Mer effektive jobbytter gir rom for at flere kan være i arbeid uten at det skaper press i økonomien.

Friksjonsledighet er ikke en målbar størrelse, men vi kan få en indikasjon ved å se på forholdet mellom arbeidsledighet og etterspørselen etter arbeidskraft. Er det svært mange arbeidsledige og et høyt antall ledige stillinger samtidig, kan det være et tegn på at det er noe som hindrer arbeidsledige og aktuelle arbeidsgivere i å finne hverandre.

Et mål på friksjonsledighet

En ny indikator, utviklet av Michaillat og Saez (2022), kan tolkes som et mål på friksjonsledigheten. Indikatoren bygger på at både høy arbeidsledighet, men også en høy andel ledige stillinger, har kostnader for samfunnet. Arbeidsledighet innebærer blant annet tapt verdiskaping, mens en høy andel ledige stillinger kan føre til at bedriftene bruker for store ressurser på rekruttering. Forfatterne finner at ledigheten som minimerer kostnadene for samfunnet, u*, er gitt ved √uv, der u er ledighet og v er såkalt vakansrate, eller ledige stillinger som andel av arbeidsstyrken. 

Indikatoren er tilpasset amerikanske data, og flere av antakelsene den bygger på kan diskuteres. Blant annet er kostnadene knyttet til ledighet trolig høyere enn forfatterne legger til grunn. Det er også uklart i hvilken grad den kan overføres til det norske arbeidsmarkedet. Likevel er det interessant å se på hvilke resultater den gir, ettersom endringer i u * kan si oss noe om hvor effektiviteten i arbeidsmarkedet er på vei. Indikatoren gir også en nyttig påminnelse om at det knytter seg kostnader til både høy og lav ledighet: Mens høy ledighet både er krevende for dem det gjelder og gir tapt verdiskaping, fører også knapphet på arbeidskraft med seg kostnader i form av tapt produksjon og flaskehalser for bedriftene.

 u* i Norge har avtatt

Vi ser at u* i Norge ifølge denne indikatoren lå nær 3 prosent i forkant av finanskrisen i 2008 og at den i årene etter avtok med rundt 1 prosentenhet, se figur 1. Etter oljeprisfallet i 2014 og en økning i ledigheten tiltok deretter u * litt igjen, før det meste av denne oppgangen ble reversert i løpet av de siste årene som ledet opp til pandemien.

Over tid tyder u* på at friksjonsledigheten har gått ned. En mulig forklaring er at stadig bedre tilgang på internett og flere stillingsannonser på nett gjorde det lettere for arbeidsgivere og arbeidstakere å finne hverandre.

I takt med at økonomien har normalisert seg etter pandemien, har u * igjen avtatt og ligger nå litt under gjennomsnittet fra årene i forkant av pandemien. En videreføring av den langvarige trenden med digitalisering av jobbmarkedet, samt økt bruk av hjemmekontor som gir større geografisk og arbeidstidsmessig fleksibilitet, har trolig bidratt til det.

Et stramt arbeidsmarked

Er ledigheten er høyere enn u *, er det en indikasjon på ledige ressurser i arbeidsmarkedet som bidrar til at kostnadene i arbeidsmarkedet er høyere enn de trenger å være. Forfatterne viser at ledigheten i USA stort sett ligget høyere enn u * fra 1950-tallet og frem til i dag. Også i Norge har ledigheten i lengre perioder ligget høyere enn u *. Etter pandemien har ledigheten falt raskt og ligget lavere enn u *. Ikke siden i forkant av finanskrisen har  ligget like mye under u *.

Hvor langt under u * ledigheten nå befinner seg, er imidlertid noe usikkert. NAVs statistikk, som benyttes i beregningene over, viser at trenden i nye ledige stillinger har avtatt siden utgangen av 2021. SSBs utvalgsundersøkelse viser en oppgang i antall ledige stillinger til og med starten av 2023. Legger vi derfor i stedet SSBs undersøkelse til grunn, har u * tatt seg noe opp, se figur 2.

De siste årene har SSBs og NAVs tall for ledige stillinger samvariert godt, og forklaringen på avviket kan ligge i at tilstrømmingen i nye ledige stillinger avtar noe før beholdningen gjør det, og føre til et midlertidig avvik og at SSBs antall ledige stillinger etter hvert vil avta. Et overordnet signal kan vi like fullt trekke ut av både SSBs og NAVs statistikk: Begge gir en u * som er større enn den registrerte ledigheten. Det indikerer at arbeidsmarkedet er stramt.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.