Da rentene var lave, tenkte nok mange at det viktigste de kunne få fra banken var et stort boliglån. Bankens kredittvurderinger og utlånsforskriften har satt begrensinger på hvor stort lånet kunne være. Vi tar utgangpunkt i en husholdning uten barn som søkte om lån i 2021. En slik husholdning måtte ha om lag 950 000 kroner i inntekt hvis den skulle kvalifisere for et lån med gjeldsgrad (gjeld over brutto inntekt) på 5, som er det høyeste lånet man kan få innenfor utlånsforskriften uten at banken må bruke av sin fleksibilitetskvote.

Hadde verden gått slik økonomiske eksperter så for seg mot slutten av 2021, hadde dette gått bra. Rentene var forventet å stige litt, men inflasjonen var lav og det var forventet at husholdningene ville ha reallønnsvekst. Med fasiten i hånden i 2023 vet vi at verden ble ganske annerledes. Rentene er nå de høyeste på over 15 år, og reallønnsveksten for norske husholdninger var negativ i 2022 og blir sannsynligvis også negativ i 2023. Gitt det vi nå vet, og forventningene om fremtiden – hvordan vil denne husholdningen stå seg gjennom 2024?

For å vurdere dette fremskriver jeg husholdningens inntekter og utgifter med gjennomsnittlig lønnsvekst og prisvekst. Merk at i både 2022 og 2023 er prisveksten antatt å være høyere enn lønnsveksten. Jeg legger til grunn at husholdningen betaler gjennomsnittlig boliglånsrente, og nedbetaler lånet som en 30-års annuitet med forfall i 2051. Når rentene øker, vil avdragene i et annuitetslån skyves utover i tid, slik at den nåværende avdragsbetalingen til husholdningen reduseres.

Jeg deler husholdningens andre utgifter i to: Normale utgifter og «frie inntekter». De normale utgiftene er et mål på hva en husholdning trenger til mat, klær og transport – et mål vi får fra SIFO-budsjettet – pluss utgifter til egen bolig, som kommunale avgifter og strøm. Det som er igjen etter renter, avdrag og normale utgifter kaller vi «frie inntekter». Dette er det husholdningen kan bruke til lek og moro, eller til sparing, eller til å dekke nye faste utgifter som måtte oppstå.

Hvis verden hadde gått slik økonomene trodde i 2021, hadde denne husholdningen for hver 100-lapp de satt igjen med etter skatt, hatt litt over 20 kroner i frie inntekter, se figur 1. Slik verden ser ut i 2023, sitter de isteden igjen med halvparten av dette, litt over 10 kroner per 100-lapp inn på konto.

Figur 1 Forventede utgifter og frie inntekter som andel av inntekt etter skatt i 2024. Slik det så ut med framskriving fra 2021 og slik det ser ut med faktisk tall til 2022 og anslag fra 2023.

Hva kan denne 10-kronen i frie inntekter dekke? For vår husholdning tilsvarer dette om lag 80 000 kroner per år. Det er mindre enn SIFOs anslag på kostnaden av å ha en ett-åring i huset, men med barn får man barnetrygd på 1766 kroner per måned. Så en husholdning som tok opp gjeld før de fikk barn, kan fortsatt dekke sine utgifter skulle de få barn. Det meste av overskuddet til lek og sparing er imidlertid borte, se figur 2. Skulle man derimot få tvillinger, blir forventet kostnadsvekst i 2024 på nesten 150 000 kroner. Barnetrygden dobles, men det strekker ikke til. Vår husholdning sliter nå med å få endene til å møtes. Hadde derimot verden gått slik man forventet i 2021, hadde husholdningen fremdeles hatt råd til tvillinger.

Figur 2 Forventede utgifter og frie inntekter som andel av inntekt etter skatt i 2024, justert for antall barn i husholdningen.. Framskrivning med anslag fra 2023.

Skulle husholdningen tatt hensyn til både renteøkning og muligheten for tvillinger når den tok opp lånet i 2021? Mange sjokk har inntruffet samtidig de siste årene. Vi kan jo også merke oss at med den høye inntektsveksten faller gjeldsgraden raskere enn den ellers ville ha gjort. Hvis rentene igjen kommer ned, er situasjonen for denne husholdningen slett ikke så verst, men det kan være en fattig trøst når man føler at pengene ikke strekker til. I en periode kan husholdningen oppleve at budsjettet blir veldig stramt. Noen vil måtte be om avdragsutsettelse, og enkelte husholdninger kan komme i en situasjon hvor de må justere ned størrelsen på lånet sitt, for eksempel ved å selge seg ned i boligmarkedet.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.