Den globale gjennomsnittstemperaturen øker og klimasystemet endres nå på måter som ikke tidligere er blitt sett. Stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser, som tørke, ekstrem nedbør og orkaner, er blant konsekvensene. For å nå målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C, må klimagassutslippene kuttes kraftig fremover – verden må omstilles til et lavutslippssamfunn. 

Både effektene av klimaendringene og omstillingen til lavutslippssamfunn påvirker økonomien og det finansielle systemet på mange ulike måter, i dag og i årene fremover. Klimarelaterte faktorer påvirker dermed alle sentralbankens ansvarsområder – finansiell stabilitet, pengepolitikk og forvaltning av sentralbankens egne balanser, se figur 1.

I finansiell stabilitet er søkelyset på at lånekunder kan utgjøre en tapsrisiko for bankene hvis de ikke klarer å tilpasse seg klimaendringene og omstillingen til lavutslippsøkonomi. Mangel på standardiserte rapporteringskrav gjør det vanskeligere å vurdere klimarisiko hos låntakerne, og dermed også klimaeksponeringen hos långiver. Investorer tar i økende grad hensyn til klimaeksponering i sine vurderinger, noe som igjen påvirker prisen på finansiering. Muligheten til å dokumentere en portefølje av grønne utlån er viktig for at bankene skal kunne hente finansiering i markedet for grønne obligasjoner. Sentralbanker og andre myndigheter har en viktig rolle i å utvikle rapporteringskrav og analyser som sikrer at den nødvendige informasjonen blir tilgjengelig.

I pengepolitikken er det viktig å ha kunnskap om hvordan makroøkonomien påvirkes av klimarelaterte forhold. Ekstremværhendelser påvirker matproduksjon og energipriser. Mer ekstremvær globalt kan bidra til å gjøre pengepolitiske avveiinger vanskeligere, fordi ekstremværhendelser kan trekke inflasjon og produksjon i hver sin retning. Klimaomstilling krever store investeringer i nye næringer. Samtidig må andre næringer fases ut. Det kan skape svingninger i aktivitetsnivået. Det kan også endre strukturen i økonomien, og dermed ha effekt på hvordan styringsrentens virker på økonomien. Klimarelaterte endringer kan også over tid påvirke nivået på den nøytrale realrenten. Den samlede effekten er usikker. Økt usikkerhet om fremtidige klimaendringer eller klimapolitikk kan eksempelvis bidra til å øke sparingen og redusere den nøytrale renten, mens behov for store gjeldsfinansierte investeringer kan trekke den opp.

På markedssiden er et viktig spørsmål om risiko knyttet til fysiske klimaendringer og klimaomstilling kan påvirke sentralbankenes egne balanser og det operasjonelle rammeverket. Sentralbankene må derfor ha kunnskap om hvordan klimarisiko kan virke inn på disse forholdene.  

Alle sentralbanker jobber med klimarelaterte spørsmål

Sentralbanker verden over har økt ressursbruken og kompetansen på klimarelaterte spørsmål de siste årene, og alle sentralbanker gjør nå analyser av hvordan disse kan påvirke deres lands respektive økonomi og finansielle system. Det er et utstrakt internasjonalt samarbeid på området, særlig gjennom sentralbankenes og finanstilsynenes klimanettverk, Network for Greening the Financial System (NGFS).

Sentralbankene jobber med klimarelaterte spørsmål på ulike måter. Flere sentralbanker, som Bank of England, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Reserve Bank of New Zealand, har klima som strategisk satsingsområde. Mange sentralbanker kommuniserer utad om hvordan klimarelaterte forhold påvirker arbeidsområdene deres. Publiseringen skjer både som egne rapporter (se for eksempel Reserve Bank of New Zealand og Nationalbanken) og som en del av sentralbankenes ordinære rapporter (slik Norges Bank gjør, med analyser i Finansiell stabilitet-rapporten og i Pengepolitisk rapport med utdypingene om investeringer og om energimarkeder). Stadig flere sentralbanker gjennomfører såkalte klimastresstester av det finansielle systemet (se for eksempel Banque de France) og arbeider med å integrere klima i sine makroøkonomiske modeller.

For å kunne analysere effektene av klimarelaterte endringer er det nødvendig med klimarelaterte data. Mange sentralbanker har søkelys på rapportering av klimarelaterte data og tiltak, og bidrar til å fremskaffe slike. Både Bank of England og Norges Bank spør årlig bedriftene i sine regionale nettverk om hvordan klimarelaterte forhold påvirker deres bedrift (se resultater for britiske og norske bedrifter).

Flere sentralbanker gjør tilpasninger knyttet til klimarisiko i sin operasjonelle virksomhet. Noen sentralbanker, som den svenske og den britiske, beregner og rapporterer karbonintensiteten i sine porteføljer med selskapsobligasjoner, mens andre, som ECB, jobber med å stille klimakrav til sikkerhet for lån. Flere sentralbanker tar hensyn til klimarisiko i forvaltningen av sine valutareserver. Norges Bank forvalter eksempelvis aksjeporteføljen av valutareservene etter de samme prinsippene for ansvarlig forvaltning som aksjeinvesteringene i Statens pensjonsfond utland, som innebærer flere ulike klimahensyn.

Flere sentralbanker har også begynt å gjøre tilpasninger i sitt operasjonelle rammeverk med hensikt å støtte opp om omstillingen til lavutslippsøkonomi. Noen sentralbanker, som Bank of England, ECB og Riksbanken, tar nå klimahensyn i sine kjøpsprogram for foretaksobligasjoner. Andre sentralbanker har utlånsfasiliteter som knyttes til klimaomstilling. Den japanske sentralbanken tilbyr eksempelvis gunstige lån til finansielle institusjoner som skal brukes for å støtte klimaomstillingen i privat sektor, mens sentralbanken i Singapore har utlånsfasiliteter skal redusere finansieringskostnaden for grønne og bærekraftige obligasjoner.    

Debatt om sentralbankenes rolle i klimaomstillingen

Det er bred enighet i sentralbankmiljøet om at det er andre myndigheter enn sentralbankene som har hovedansvaret – og de mest effektive virkemidlene – for å kutte klimagassutslippene. Det er også bred enighet om at sentralbankene må ta hensyn til at klimarelaterte forhold påvirker makroøkonomien og det finansielle systemet i sine vurderinger og i håndteringen av risiko på egen balanse. Derimot er det uenighet om hvorvidt sentralbankene bør ta en aktiv rolle for å støtte opp om klimaomstillingen. Den internasjonale debatten om dette er stor, og til tider med høy temperatur.

På den ene siden blir det argumentert med at, fordi klimakrisen har så alvorlige konsekvenser, må alle bidra med det de kan. Sjefen for ECB, Christine Lagarde, brukte for eksempel allegorien «alle må handle når huset brenner» i en paneldebatt om temaet i fjor. Flere mener også at sentralbanker bør gå foran som et eksempel til etterfølgelse for andre aktører. På motsatt side blir det gjerne trukket frem at klimapolitikk må være ansvaret til valgte myndigheter – ikke sentralbankene, at sentralbankene har lite egnede virkemidler for å påvirke klimaendringene og at det å ta hensyn til klima kan gå på bekostning av sentralbankenes primæroppgaver.

Debatten må også ses i lys av at sentralbankene har ulike mandat og ulikt operasjonelt rammeverk. Noen sentralbanker har mandat for pengepolitikken som åpner for å ta hensyn til klima, mens andre har ikke det. Når det gjelder virkemidler er det kjøpsprogrammene for foretaksobligasjoner som særlig har vært gjenstand for diskusjon. Dette er imidlertid et virkemiddel som ikke alle sentralbanker bruker. Norges Bank har for eksempel ikke et slikt program.

Det har også blitt fremmet forslag om at sentralbankene burde ta hensyn til klimaomstillingen når de setter styringsrenten. Få, hvis noen, sentralbanker har tatt til orde for å bruke styringsrenten til dette formålet (se her for en diskusjon). Norges Banks syn, som blant annet kommer til uttrykk i den pengepolitiske strategien, er at styringsrenten ikke er et egnet virkemiddel til å påvirke klimaet.

Pengepolitikk kan likevel ha en rolle i omstillingen til lavutslippsøkonomi. IMF viser i en ny studie at de samfunnsøkonomiske kostnadene av omstillingen blir vesentlig større hvis pengepolitikken mister troverdighet. Norges Banks sjef, Ida Wolden Bache, har fremsatt et tilsvarende argument, ved å understreke at i perioder med strukturelle endringer og stor usikkerhet, som ved klimarelaterte endringer, er det enda viktigere enn ellers at pengepolitikken bidrar til målene om prisstabilitet og stabilitet i realøkonomien.      

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.